Taperne i pensjonsoppgjøret

Regjeringens gladmelding om et historisk rekordoppgjør til pensjonistene gjelder ikke alle. Landets 140.000 minstepensjonister – hvorav ca. 84 prosent er kvinner – har ikke så mye å juble over.

Disse kvinnene var unge i den tiden da kvinner hadde ansvaret for barna, før barnehagen var noe alternativ, før barneomsorg ga rett til pensjonspoeng og i en tid hvor «fruktbarhetstallet» var ca. tre barn pr. kvinne.

Mange av disse kvinnene har derved endt opp på «minste pensjonsnivå». Med pensjon etter «lav sats» er pensjonen fra 1. januar 2023 på 173.025 kroner pr. år .

Med 8,5 prosent tillegg øker pensjonen derved kun med 14.700 kroner til187.732 kroner pr. år. Avhengig av sivil stand får noen minstepensjon etter «ordinær» eller «høy sats», som er henholdsvis 200.257 kroner eller 210.954 kroner pr. år. Men selv med «høy sats» gir ikke 8,5 prosent høyere pensjon enn 228.885 kroner pr. år. For å jevne ut noen av inntektsforskjellene mellom pensjonistene har regjeringen gitt en ekstra skattelette på 4500 kroner til dem «med lavest pensjon» – av regjeringen definert til årlig pensjon på 370.000 kroner eller lavere. Minstepensjonistene får ingen glede av denne skattelettelsen fordi man vanligvis ikke betaler skatt på så lave inntekter. Det er hyggelig at regjeringen er raus og øker pensjonen fra 370.000 kroner til over 400.000 kroner pluss skattelette for dem «med lavest pensjon», men ingen gladmelding at de aller fattigste fortsatt må klare seg med pensjoner på rundt 200.000 kroner pr.år. Regjeringen har programforpliktet seg til å jevne ut forskjellene mellom fattig og rik, men ender dessverre opp med å gjøre det motsatte. Et lite tips hvis myndighetene ønsker å rette opp noe av skjevheten, er at de gir folketrygdlovens paragraf 3–16 om omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft. Derved kan kvinnene som ble minstepensjonister fordi de gjorde sitt omsorgsarbeid før loven trådte i kraft, få noen vel fortjente pensjonspoeng for jobben – og de samme rettigheter som dagens kvinner.