Ungdommer taper når det gis dispensasjoner i øst og vest

På Nesodden, der jeg bor, har vi mye skog og mark. Vi har hauger med gran, bjørk og furu og vann på flere kanter. Men går jeg en tur mellom trærne, kommer jeg nesten alltid til et litt merkelig plassert hugstfelt eller et boligfelt der det egentlig skulle vært jordbruk. Og vil jeg gå langs vannet, må jeg over gjerder, plattinger og private badebrygger.

Rovdrift på naturområder. Kommunene i Norge bestemmer selv hvilke områder som skal brukes til hva. Blant annet hva som skal være satt av til landbruk, natur og friluftsliv, og hvilke områder som skal gå til utbygging. Unntaket er strandsonen, hvor det i utgangspunktet er nasjonalt byggeforbud.

Flere kommuner har fine planer for hvordan områdene skal brukes. Men planen står ikke helt i forhold til utviklingen.

Det gis nemlig ut en rekke såkalte dispensasjoner, eller unntak, til å bygge utenfor der man egentlig skal. Det må bare begrunnes først. Og i utgangspunktet høres det fint ut at man kan gjøre spesielle unntak, men det er ikke lenger snakk om unntak.

Bare i 2021 ble det gitt 3300 dispensasjoner til bygging i strandsonen og enda flere i områder som egentlig var satt av til natur, landbruk og friluftsliv. Det som i utgangspunktet skulle være spesialtillatelser, blir rovdrift på områder som egentlig ikke skal bygges ut.

Ta med unge. Jeg og mange andre unge sitter bare og ser på at plassene vi er glad i, bygges ned. Vi ender fort opp på den tapende siden når det deles ut for mange dispensasjoner. Det gjør boligmarkedet usikkert, og vi mister naturverdier vi kanskje aldri kan få igjen.

En undersøkelse utført på vegne av regjeringen peker på utdaterte kommuneplaner som en av årsakene til at det bygges der det i utgangspunktet ikke skal bygges.

Jeg håper derfor at mange lokale partier går inn for å fornye planene som en del av valgprogrammet sitt, og at de planene blir realistiske og mulig å følge opp. Og at de tar med ungdommer i utvikling av planene. Vi skal tross alt bli boende i over 60 år.