– Noe rasistisk har jeg sikkert sagt
I fjor måtte Gudrun Sjödén slutte i kleskjeden hun selv startet. Ett år senere tar Sveriges «kulturtante» bladet fra munnen.
Det svenske motedesigneren ser alvorlig inn i kameraet. I kjent Gudrun Sjödén stil har 81åringen på seg vid, mørkegrønn kjole, lyserosa genser og runde, gule briller:
– Jeg er blitt anklaget for å være rasist.
Sjödén har fått kallenavnet Sveriges «kulturtante». Den suksessrike kleskjeden hennes, oppkalt etter Gudrun Sjödén selv, har siden 70-tallet stått sentralt i å forme estetikken til den fargerike kulturkvinnen i Sverige – som går på bokbad og teater i prikkete tunikaer og organiske bomullssjal.
I fjor ble det folkekjære selskapet rammet av en stor skandale. I en Expressen-avsløring beskrev flere ansatte ved Gudrun Sjödén arbeidsmiljøet som et «skrekkvelde» og et «galehus». Blant annet på grunn av beskyldninger om rasisme fra ledelsen.
I en fersk SVT-dokumentar svarer nå Gudrun Sjödén på anklagene. Hun understreker at hun ikke er rasist, men at hun ikke er så «politisk korrekt»:
– Noe rasistisk har jeg sikkert sagt, sier hun til SVT.
– En veldig mørk jente. I Expressen beskrev kilder en arbeidsplass preget av mobbing og trakassering. Avisen videreformidlet eksempler på det noen har oppfattet som rasistiske kommentarer fra Sjöden.
Det inkluderer bruk av n-ordet, negativ kommentar til en modell i hijab, omtale av samer som «lapper» og nedsettende omtale av polske mennesker. Hun skal også angivelig ha kalt kinesere «tjingtjong-folket».
Sjöden avviste overfor Expressen å ha snakket nedlatende om andre nasjonaliteter eller å ha brukt n-ordet. Én episode bekrefter hun: Hun sa til en ansatt som er mørk i huden, at hun måtte snakke tydeligere fordi hun ikke forsto mimikken hennes.
– Hun var en veldig mørk jente, veldig mørk. Om hun da ikke snakker artikulert og bruker sitt ansiktsuttrykk, er det vanskelig å forstå, sier Sjöden til SVT.
– Om jeg hadde forstått at hun
var så følsom i det spørsmålet, hadde jeg aldri sagt det.
Bestevennen også i hardt vær.
Fjorårets avsløringer førte til en mediestorm. Arbeidsmiljøverket utførte en granskning. De konkluderte med at tiltak måtte iverksettes.
Den prisvinnende motedesigneren så seg nødt til å gå av som ansatt i sin eget bedrift. Sjödén er likevel eier og styreleder.
Ann Adelsson, den nåværende administrerende direktøren og Sjödéns bestevenn, har nå fått så hatten passer. I SVT-dokumentaren beskriver to tidligere HR-sjefer i selskapet Adelsson som en enda verre leder.
De viser til dokumentasjon der de konfronterer Adelsson med at flere opplever henne som «nedsettende». De mener hun «skaper uro og redsel». Hun skal også angivelig ha sagt at en gravid medarbeider er en «defekt vare».
Adelsson nekter for at HR konfronterte henne med dette. Hun kjenner seg ikke igjen i anklagene.
– Jeg holder ikke på sånn, sier Adelsson til SVT.
Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra Gudrun Sjöden og Ann Adelsson via selskapets kommunikasjonssjef. De har ikke svart.
Boomerkræsj? SVT-dokumentaren har vakt stor oppmerksomhet i Sverige. Ifølge Expressen var det for mange siste dråpen om Gudrun Sjöden.
Avisen melder at halve styret har valgt å trekke seg.
Kulturjournalist Kristin McMillen skriver i ETC at selskapet vil komme dårlig ut av situasjonen. Hun mener Sjödén kommer med et «usselt forsvar».
Kommentator i Aftonbladet, Susanna Kierkegaard, mener saken er et godt eksempel på en kollisjon mellom ulike generasjoner.
«Det kan være den beste skildringen som gjøres av en boomers forsøk på å navigere samtiden», skriver hun. Boomer viser til generasjonen født fra midten av 40tallet til midten av 60-tallet.
– Jeg er vel gammel. Dette illustreres da Sjöden i dokumentaren drar til Manhattan i New York. Der har kleskjeden en stor butikk. Hun sier til de ansatte at hun måtte komme seg vekk fra det politisk korrekte Sverige.
Sjöden blir raskt konfrontert av et par ansatte med minoritetsbakgrunn. De lurer på hvorfor motehusets nyeste katalog ikke har én person som er mørk i huden. Sjödén sier at de ønsker å løfte en «skandinavisk look».
– Om vi da har en veldig mørk person som presenterer den, formidler vi noe annet, sier hun.
De ansatte lurer på hvorfor mange av kolleksjonene da er inspirert av andre kulturer, som for eksempel den amerikanske urbefolkningen. De mener at Gudrun Sjödén driver med kulturell appropriasjon: at man angivelig «stjeler» og tjener på andre kulturer uten å kreditere.
– Det er vel at jeg er så gammel, så jeg ikke har adoptert det nye synet som gjelder nå for tiden, sier Sjödén.
❝ Jeg er ikke redd for Vårherre, men for hans utvalgte her på jorden Arthur Arntzen, norsk komiker, journalist og forfatter
❝ Hun var en veldig mørk jente, veldig mørk. Om hun da ikke snakker artikulert og bruker sitt ansiktsuttrykk, er det vanskelig å forstå. Gudrun Sjödén om en ansatt som er mørk i huden