Her er det funnet flere lekkasjer
Åpen i 10 dager, stengt i 67 dager, åpen i 81 dager. Nå er den stengt igjen. Klokken går for Follobanen – som kostet 37 milliarder.
Torsdag besluttet Bane Nor å stenge Follobanen i begge løp. Det drypper alkalisk vann fra tunneltaket. Slikt vann er sterkt korroderende og førte til at en strømkabel røk. Den falt ned og kom i kontakt med toget, som ble stående fast i tunnelen i rundt tre timer noen dager i forveien.
Bane Nor varslet fredag ettermiddag om ny statusoppdatering lørdag morgen.
– Det er nok snakk om dager. Nå har vi klart å få kontrollert ett tunnelløp på et drøyt døgn, men ennå gjenstår det noe arbeid også der. Vi er føre var, sa Lars
Berge, områdedirektør i Bane Nor, fredag.
Bane Nor opplyser at de natt til fredag inspiserte tunnelen, og at de avdekket noen flere lekkasjepunkter. Ifølge Berge oppdaget de fem–seks punkter i det ene tunnelløpet.
De jobber med å både skjøte kablene som har vært i kontakt med vann, og å legge midlertidige plater over lekkasjestedene. Disse fungerer som paraplyer som skal lede vannet vekk til lekkasjene blir tettet.
– Vi bruker mer tid enn vi må, men det gjør vi fordi vi absolutt må unngå at et tog blir stående i tunnelen igjen, sier Berge.
Krevende åpning.
Follobanen åpnet i desember i fjor, men ble stengt etter bare dager i drift. Den utløsende årsaken var en underdimensjonering av returstrømanlegget. I praksis er det et system som skal føre strømmen som dannes når togene bremser opp, tilbake på nettet. Etter noen dager i ordinær drift, brant denne kabelen.
Aftenposten har i en rekke artikler beskrevet en rekke svakheter i forbindelse med åpningen av tunnelen.
→ En rapport påpekte før åpningen at dimensjoneringen av returstrømanlegget ikke var troverdig. Denne informasjonen nådde ikke frem til konsernledelsen.
→ Få uker før åpningen av tunnelen var det full uenighet mellom entreprenøren og Bane Nor.
→ Testregimet på banen var ikke egnet for å avdekke feilene på Follobanen. Testingen av strekningen skulle holdes på et «minimum».
→ Under testkjøringene brukte Bane Nor et måleapparat som ikke var egnet til å avdekke feilene.
→ To måneder før Follobanen åpnet, var det ingen bruksanvisning for teknikerne på norsk.
Selskapet som skulle drive vedlikehold av Follobanen, purret på Bane Nor i et år for en plan om hvordan banen skulle driftes etter åpning. De mente avklaringer kom så sent i prosessen at det ville bli lang responstid ved feil.
Banen ble åpnet igjen 5. mars etter 67 dager ute av drift. Gorm Frimannslund valgte å gå av som konsernsjef i Bane Nor etter det som ble beskrevet som en «krevende periode for norsk jernbane». Direktør for utbygging og dermed også Follobanen Stine Undrum, har også forlatt sin stilling i Bane Nor.
Skjerper vedlikeholdet.
Lars Berge sier til Aftenposten at de nå lager en ny vedlikeholdsplan for Follobanen. Der de før kontrollerte tunnelen for lekkasjer én gang i måneden, vil de nå ha en ny turnus der hvert punkt i tunnelen skal være sjekket én gang i uken. Dette gjør de på nattestid, forklarer Berge.
– Dette kan være små drypp, altså lekkasjer vi ikke nødvendigvis ser fra bakken. Derfor må vi kontinuerlig overvåke, sier han.
Kablene over Follobanen er av aluminium. Det har vært et omdiskutert valg. Flere har tatt til orde for at kobberledninger hadde vært et sikrere valg. Berge sier det er for tidlige å konkludere om aluminiumet har skylden for at kabelen falt ned.
– Vi må finne ut hvor basisk vannet er. Det kommer vi tilbake til når analysene er ferdig, sier han.
❝ Vi bruker mer tid enn vi må, men det gjør vi fordi vi absolutt må unngå at et tog blir stående i tunnelen igjen
Lars Berge, områdedirektør i Bane Nor