Når diskusjon blir for slitsomt
Et nytt opprop skal støtte transfolk. I stedet støtter det lovløse tilstander i arbeidslivet og undergraver ytringsfriheten.
Igjen befatter norske kulturfolk seg med ytringsfriheten, som de tydeligvis tror er en trussel mot det gode. Sommeren 2021 kom et høytidelig opprop mot den såkalte sløseriombudsmannen, som med varierende treffsikkerhet hadde kritisert offentlige bevilgninger til kunst. I stedet for å gå i debatt, oppklare saker og forsvare kunsten, gikk kulturfolket løs på Are Søberg (som «ombudsmannen» heter) og andre som ville snakke med ham.
Nå foreligger et nytt opprop fra et stort antall organisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner i kultursektoren. Blant underskriverne er BIT Teatergarasjen, tidsskriftet Fett og Kunsthall Oslo.
Tvetydig dom.
Oppropet er rettet mot en dom i Hordaland tingrett. Organisasjonen Papillons oppsigelse av Rianne Vogels for hennes transkritiske uttalelser ble her kjent ulovlig. Vogels får erstatning, men ikke jobben tilbake.
Hennes sak er interessant, fordi den ikke går i svart-hvitt. Papillon jobber med minoritetsgrupper i Bergen. Derfor kunne Vogels’ unektelig sterkt transkritiske ytringer særlig på Twitter være uforenlig med arbeidsforholdet. Selv om begge parter erkjente at ytringene hennes ikke kunne kalles hatefulle.
Lojalitetsplikt er det juridiske stikkordet. Skadet Vogels ytringer (potensielt) Papillons legitime interesser?
Uegnet for skråsikkerhet.
Ja, fremgår det av tingrettens dom. Papillon hadde rett til å kreve at ansatte avsto fra denne typen offentlige ytringer. Organisasjonen tapte likevel saken fordi den ikke hadde gitt Vogels en advarsel. Hun fikk ikke mulighet til å endre opptreden. Papillon gikk bare rett til oppsigelse.
Dommen blir for øvrig ikke anket, så Papillon må ha innsett realitetene.
Saken er dårlig egnet for høye og mørke proklamasjoner om det ene eller andre. Det stanser ikke kulturfolket. Oppropet er fullt av karameller, som denne: «Medholdet som saksøker har fått i denne saken, er ikke en seier for ytringsfriheten. Som samfunn har vi et ansvar for å skille mellom ytringsfrihet og hatprat.»
Anmeld da.
Det nevnte samfunnet har altså vedtatt at hatefulle ytringer om visse grupper, herunder transfolk, er forbudt etter straffelovens paragraf 185.
Mener kulturfolket at Vogels har brutt paragrafen, er det bare å gå til politianmeldelse.
Folk dømmes stadig etter paragraf 185, så det er slett ikke umulig. En anmeldelse bør likevel inneholde noe mer enn føleri. Lykke til.
Som sagt bekrefter dommen at arbeidsgivere i visse tilfeller kan begrense ytringsfriheten mer enn hva straffeloven gjør. Men vil kulturarbeidere virkelig klappe for at en som går for langt i en opphetet diskusjon på Twitter, skal kunne sies opp på flekken? Uten advarsel? Som følge av anonymt angiveri, slik Papillons ledelse ble tipset om Vogels skriverier?
Er det et slikt arbeidsliv oppropets undertegnere vil ha?
Hva med kansellering?
Burde ikke kulturfolket (også) interessere seg for en viss kanselleringskampanje? Ifølge TV 2 har minst 15 personer i Norge opplevd at deres ytringer i transdebatten i sosiale medier er blitt rapportert videre til deres arbeidsgiver av anonyme e-postskribenter. Vogels skiller seg ut ved at hun foreløpig er den eneste som mistet jobben.
Oppropet legger selvsagt transfolks særlig utsatte posisjon til grunn. Men selv ikke saker som angår denne gruppen, er fritatt for kritiske diskusjoner. Selv om transfolk altså er blant dem som har et særlig vern i straffeloven.
Hvem er i det lange løp mer avhengig av ytringsfrihet, enn nettopp kunstnere? Hvem burde bedre enn de fleste skjønne at forsøk på å innskrenke andres ytringsfrihet, senere kan ramme dem selv?
Ubegripelig.
Akkurat nå er maktforholdet i offentligheten slik at det er mulig å stoppe kjeften på folk som er kritiske til medisinsk behandling av transfolk og endringer i oppfatningen av kjønn.
Om noen år kan og vil maktforholdene være annerledes.
Da vil andre stå utsatt til når de ytrer seg kritisk, men innenfor ytringsfrihetens rammer.
Som i 2021 finnes det også nå motstemmer, som forfatter Anne Holt. Men det er ikke til tro at hundrevis av kunstnere og andre skriver under på slike opprop. For et konformitetspress det må være på feltet.
Noen vil aldri begripe det. De vil ikke fortjene støtte den dagen de trenger den. Folk med evne til prinsipiell tenkning vil nok gi den likevel.