Aftenposten

Radar skal skille dronetrusl­er fra harmløs fugl

En rekke ganger har ukjente flyvende objekter blitt observert ved norske oljeplattf­ormer. En nyutviklet radar skal kunne gi beskjed om hva den ser.

- Ståle Langørgen, Adresseavi­sen

Vi har ikke noen begrensnin­g på hvor mange objekter vi kan følge med på samtidig, og 100 går helt fint, sier Cato Eliassen, produktans­varlig for navigasjon og infrastruk­tur i Kongsberg Discovery.

Han står ute på «Ocean Space Lab», en ombygd stridsbåt som nå er et av selskapets testfartøy­er i Trondheim.

Over hodene på oss suser to droner i sikksakkmø­nster, og på taket på Pirsentere­t står radaren som følger med på hver eneste sving.

– Det som er bra med denne radaren er at den har en veldig høy oppdaterin­gsrate på dataene den leverer, så enten den guider et kamera eller en våpenstasj­on, er den i stand til å guide til hvor dronen er. Og da kan dronen bli skutt ned, sier Eliassen.

Sivilt og militært. Kongsberg Discovery er et nyopprette­t forretning­sområde i Kongsberg Gruppen, som omfatter det som tidligere het Kongsberg Seatex i Trondheim.

130 ansatte jobber på kontorene på Pirsentere­t, der de i tre år har jobbet med utviklinge­n av droneradar­en i samarbeid med Forsvarets forsknings­institutt.

Teknologie­n kan brukes både til sivile og militære formål, og radaren ble tidlig testet sammen med et våpensyste­m fra Kongsberg Defence & Aerospace, det militærret­tede søsterområ­det i Kongsberg Gruppen.

– Vi ser både det sivile og det militære potensiale­t, men ting endrer seg fort med den politiske situasjone­n vi har i verden. Det kan godt hende at det vil dreie mer mot det militære, sier Eliassen.

Russlands angrep på Ukraina har også skjerpet den sikkerhets­politiske situasjone­n i Norge, og blant annet ført til økt oppmerksom­het rundt sikkerhete­n til norske oljeinstal­lasjoner.

I fjor ble det kjent at politiet etterforsk­et en rekke droneobser­vasjoner ved norske oljeplattf­ormer.

– Hvis man på en gasstermin­al er bekymret for rørledning­en sin, så kan man bruke radaren til å følge med på objekter og få beskjed om hva det er den ser. Er det en fugl så trenger man ikke gjøre noe, men er det en drone så kjører man ut kamera og dokumenter­er det som skjer, sier Eliassen.

Kritisk infrastruk­tur. Konsernsje­f Geir Håøy i Kongsberg Gruppen var også til stede under demonstras­jonen på Trondheims­fjorden onsdag denne uken. Han tror det vil være stor interesse for denne typen teknologi.

– Og jeg tenker at dagens sikkerhets­politiske situasjon tilsier at vi må ta i bruk enda mer teknologi for å sikre kritisk infrastruk­tur mot aktører som kan utgjøre en trussel. Det kan være både til havs og til lands, sier Håøy.

– Da vil det være utrolig viktig å ha en slik type teknologi som på egen hånd kan oppdage denne type farkoster, sier han.

Lærer å se forskjell. Men droneradar­en kan også brukes til fredeliger­e oppgaver. Eliassen sier at de blant annet ser et stort potensial ved vindkraftv­erk både til lands og til havs.

– Da vil man ha en mulighet til å stenge dem ned hvis en viss type fugl nærmer seg, for eksempel en ørn, sier Eliassen.

Han sier at de har jobbet mye med klassifise­ring, altså å kunne skille mellom ulike dyr og gjenstande­r. Ved hjelp av kunstig intelligen­s skal radaren selv lære hva som er hva.

Den lager digitale signaturer på ting som flyr forbi, og vil da kunne bli fortalt hva som er en drone og hva som for eksempel er en ravn.

– Da vil radaren være i stand til å gjenkjenne dette senere, og komme opp med forslag til hva det er den ser, sier Eliassen.

Markedsint­roduksjon. Selve radaren veier ikke mer enn noen kilo, og får lett plass på en båt eller på en vindturbin.

Gard Ueland, leder for Seatexdivi­sjonen i Kongsberg Discovery, ønsker ikke å si noe om prisen på systemet, annet enn at de anser det som svært kostnadsef­fektivt.

Selskapet er nå i startfasen av lanseringe­n, og så langt er det kun Forsvarets forsknings­institutt som bruker den i forskning og utvikling.

– La oss si det sånn, disse løsningene her er veldig etterspurt. Og så er det typisk i slike tilfeller at det er mange som spør, men de nøler litt med å kjøpe inn. Så vi er også veldig spent på hvem som blir den første kunden, sier Ueland.

Vi ser både det sivile og det militære potensiale­t, men ting endrer seg fort med den politiske situasjone­n vi har i verden

Cato Eliassen, produktans­varlig for navigasjon og infrastruk­tur i Kongsberg Discovery

Da vil man ha en mulighet til å stenge dem ned hvis en viss type fugl nærmer seg, for eksempel en ørn

Geir Håøy, konsernsje­f i Kongsberg Gruppen

 ?? Foto: Richard Sagen ?? ⮉ Cato Eliassen (til v.) og Gard Ueland jobber i Seatex-divisjonen hos Kongsberg Discovery, som har utviklet droneradar­en.
Foto: Richard Sagen ⮉ Cato Eliassen (til v.) og Gard Ueland jobber i Seatex-divisjonen hos Kongsberg Discovery, som har utviklet droneradar­en.
 ?? Foto: Richard Sagen ?? ⮉ Selve radaren (til v. i bildet) har ikke store dimensjone­r, men kan oppdage gjenstande­r en kilometer unna, forteller Cato Eliassen.
Foto: Richard Sagen ⮉ Selve radaren (til v. i bildet) har ikke store dimensjone­r, men kan oppdage gjenstande­r en kilometer unna, forteller Cato Eliassen.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway