Må kunne valse opp med russerne alene
Nato-hjelpen kan drøye. Norge må bli sterkt nok til å krige i alenetiden.
Ingen var mer på jordet, rent militært sett, enn doktor Stockmann i «En folkefiende» av Henrik Ibsen. «Sagen er den, ser I, at den sterkeste man i verden, det er han, som står mest alene», sa doktor Stockmann. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som 7. juni leverer sitt fagmilitære råd, vil ytterst nødig la Norge kjempe alene. Styrkene hans er sørgelig små og i lengden sjanseløse mot Russlands. Det er derfor det er så fint å se den 330 meters amerikanske skuta som for tiden ligger for anker i Bunnefjorden.
Må klare seg også alene. Skulle det aller verste og usannsynlige skje – en russisk invasjon i nord – må målet være å holde ut i den korte tiden til hjelpen kommer fra amerikanere og andre allierte i Nato. Det må samarbeides tett og effektivt for å få hjelpen inn så fort som mulig.
Det er gammel visdom. Men forsvarssjef Kristoffersen trapper opp ambisjonene i sitt råd til politikerne. Han mener at Norge må gjøre seg sterkt nok til å stå i krig med Russland over en viss tid – om nødvendig også helt alene. Forsvaret må tilføres evne til å forsvare seg mot angrep. Forsvaret må også klare å slå tilbake mot fiendens styrker med langtrekkende ild både fra landjorden, sjøen og luften.
Forsvarssjefens fagmilitære råd er et innspill til regjeringens arbeid med langtidsplan for årene 2024–2027. Kristoffersens råd er mindre detaljert enn det som kom fra hans forgjenger Haakon Bruun-Hanssen i 2019. Kristoffersen sier ikke så mye om milliardene som må bevilges. Han er forsiktig med å tallfeste hva som trengs av våpen.
Men sikkert er det at sjøforsvaret må styrkes kraftig. Det samme må luftvernet av sivile og militære mål. Her er forsvarssjefen helt på linje med rådene fra Forsvarskommisjonen. Det har vært illevarslende ting å lære fra Ukraina-krigen det siste året.
Planer mot «fi» er tilbake. På 1990-tallet ble Forsvaret trappet veldig ned. Sovjetunionen var borte, det gamle fiendebildet slått i knas. Den lille, men faglig dyktige norske forsvarsmakten kunne heller bistå i militære operasjoner langt av gårde.
Nå er det igjen invasjonsforsvaret som gjelder, akkurat som det var for generasjoner av vernepliktige som ble sendt til tjeneste i Nord-Norge. «Fi», som russerne heter i øvelser, har noen fryktinngytende militærbaser få mil øst for Kirkenes.
For tiden er de ikke lenger hva de var, disse basene. Russland har tømt de fleste av sine brakker i nord og sendt soldatene til slagmarkene i Ukraina. Finland har meldt seg inn i Nato og Sverige banker på. Hele sikkerhetsbildet i nord er med det forandret. Men det er naivt å basere seg på at russernes svakhet vil vare. Så Vesten ruster opp.
Det som for tiden drives på lavbluss, er dialogen og de tillitsbyggende tiltakene overfor Russland. Det er dypt å beklage. Men det er ikke så lett for noen å snakke vennskap når naboen driver med slakt.