Australia frykter storkrig i Stillehavet
Kina og USA kan være på kollisjonskurs. Det gjør Australias myndigheter bekymret. Nå pøser regjeringen på med penger til forsvaret.
Det er ikke bare VestEuropa som har begynt å riste av seg fredssøvnen som preget militærsatsingen siden slutten på den kalde krigen.
Også i Australia begynner mange å våkne. Nylig fikk landets regjering levert en analyse av landets forsvar. Dommen ligner veldig på den som er felt over de norske militærstyrkene: Forsvaret er ikke godt nok eller sterkt nok til å møte en ny tid med nye trusler.
Hva er det nye trusselbildet?
For første gang erkjenner australske myndigheter at USA ikke lenger dominerer Stillehavsregionen alene. Kina er blitt en betydelig aktør i området, og det kan føre til en reell fare for militær konflikt. Det er konklusjonen i den ferske analysen av landets forsvarsstrategi. Målet for det australske forsvaret bør derfor være å stå i veien for at Kina kan fortsette å bygge opp sin militære makt i regionen.
Konkurransen mellom Kina og USA blir omtalt i rapporten som «det definerende element i vår region og vår tid». Og dette vil påvirke Australia. I den delen av rapporten som er offentlig tilgjengelig, blir ikke Kina stemplet som en direkte militær trussel mot landet. Men kinesernes krav om kontroll i Sør-Kina-havet er noe som kan true den regelbaserte ordenen i hele regionen, ifølge rapporten.
Kina kommer nærmere. I fjor ble Kina og den lille øystaten Salomonøyene enige om en sikkerhetsavtale. Det skapte kraftige reaksjoner i Australias hovedstad Canberra. Salomonøyene ligger nordøst for Australia. Avtalen gjør det mulig for Kina å sende militærstyrker til øystaten for å beskytte kinesiske prosjekter.
Både Australia og USA frykter at Kina vil bygge en militærbase på øyene.
Det er ennå ikke skjedd. Men maktbalansen i det sørlige Stillehavet vil bli snudd på hodet om Kina får fotfeste på Salomonøyene eller nabostaten Vanuatu, ifølge forsvarseksperter.
Strengt hemmelig. Avisen The Sydney Morning Herald avslørte nylig at Australia har gjennomført hemmelige krigsøvelser. Opplysningene er basert på kilder som kjenner den hemmelige versjonen av forsvarsanalysen. Målet var å teste hvordan landet er i stand til å møte ulike konfliktscenarioer.
Et scenario var en mulig krig mellom USA og Kina om Taiwan. Et annet var hvordan Australia ville takle en kinesisk militærbase i et naboland, som Salomonøyene.
– Tilbakemeldingen var: «You’re fucked», ifølge kilde til avisen om konklusjonen fra krigsøvelsene.
I kjølvannet av forsvarsanalysen har den australske regjeringen kunngjort at forsvaret vil få 19 milliarder australske dollar -rundt 140 milliarder kroner- ekstra de neste fire årene.
Pengene skal blant annet gå til bedre langdistansevåpen for å beskytte nordsiden av Australia. I tillegg skal landet styrke marinen og produsere målstyrte missiler.
Men den største investeringen er ennå ikke finansiert.
Det gjelder investeringen i atomdrevne ubåter. Gjennom det såkalte AUKUS-samarbeidet med USA og Storbritannia skal landet skaffe seg, operere og etter hvert selv bygge slike ubåter.
Det blir Australias største forsvarsinvestering noensinne.
Programmet forventes å koste mellom 268 og 368 milliarder australske dollar (1943–2668 milliarder kroner) frem til midten av 2050-årene. En del av planen er at Australia skal kjøpe minst tre amerikanske atomubåter i Virginia-klassen, med mulighet til ytterligere to.
Kampen om goodwill. Kina har for lengst innsett at det er mye godvilje å hente ved å bruke tid og penger på kontakt med de små øystatene i Stillehavsregionen. Salomonøyene var nettopp et eksempel på det.
Nå er USA og dets allierte for alvor i gang med det samme spillet. Mandag sto Papua Ny-Guinea for tur. En ny avtale åpner for at amerikanske styrker kan bruke landets flyplasser og havner.
Det var meningen at president Joe Biden skulle vært på plass, men han kansellerte for å fokusere på hjemlige problemer. Kinas leder Xi Jinping har allerede besøkt Papua Ny-Guinea tre ganger. Biden ville blitt den første amerikanske president på besøk i en øystat i Stillehavet. Det var duket for stor feiring. Mandagen var erklært som nasjonal fridag.
Men i stedet for hedersgjesten var det utenriksminister Antony Blinken som steppet inn. Det var kanskje ikke noe sjakktrekk av USA, har kritikere påpekt.
Blinken kjørte på en seksfelts motorvei på sin tur inn til hovedstaden Port Moresby.
Den veien er bygget av kineserne.