Skal økonomi hindre bruk av Marka?

Forleden skulle min sønn og jeg til Østmarka. Området har vi benyttet regelmessig for gå-, skiog badeturer. En perle i nærmiljøet med frisk luft, turterreng og bademuligheter. Området har hatt stor parkeringsplass med gratis parkering.

Forleden oppdaget vi betalingsautomaten, med avgiftsparkering alle dager. Avgiften gjaldt fossil-, el- og hybridbil og var på 20 kroner timen. Automaten tok imot forhåndsbetaling med skiltregistrering, uten mulighet for betaling via app eller refundering av overskridende beløp.

Miljøvern med ønske om flere gående, syklister og økt kollektivtransport er positivt. Mange ønsker mer av det i hverdagen, andre ikke. Hverdagslogistikken er ikke alltid i tråd med egne eller politikernes intensjoner. Det er likevel et stort men her. Som helsesykepleier i arbeid med forebyggende helse for barn og unge setter jeg spørsmålstegn ved hvem og hva dette vil gagne på sikt? Foruten økte parkeringsinntekter til kommunen.

Benyttelse av naturen i 20 minutter virker forebyggende på stress, viser forskning (NHI.no). Naturopplevelser fremmer egen helse, konsentrasjon, hukommelse, mental kapasitet, fysisk og psykisk helse og øker livskvaliteten (Hjelle, 2018). Barn som fra tidlig alder blir tatt med ut i naturen, har ofte en iboende naturglede videre i livet. I min jobb som helsesykepleier møter jeg et økende antall familier som sliter økonomisk. I konsultasjonen kan de spørre om jeg kjenner til steder der de kan få økonomisk hjelp til mat, klær, sko og tannlege. Sterke møter! Skal de nå frarøves muligheten for naturopplevelser om valget står mellom det og mat?

Naturen skal være til fri benyttelse uavhengig av økonomi. Skal vi betale timepris for benyttelse av allemannsretten? Skynde oss for å unngå kontrollgebyr? Hva med kostnad-nytteeffekten? Hva med folkehelseperspektivet om resultatet av intensjonen forhindrer grupper fra å benytte naturen? Skal økonomi hindre bruken av våre perler i Marka?

Elin Kallevik tobarnsmor, helsesykepleier og friluftskvinne