«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hvor stor er den egentlig?
Vold blant barn og unge har fått mye oppmerksomhet i pressen den siste tiden, med overskrifter som «voldseksplosjon» og «et mørkt bilde». Aftenposten skrev også nylig om en nesten dobling i vold blant ungdom i Oslo.
Mediesakene viser til økningen i politiets statistikk over registrert kriminalitet for 2023. Antall saker som involverer barn og unge, har økt betydelig både i Oslo og ellers i landet. Politiet er særlig bekymret for at det registreres flere barn under den kriminelle lavalder på 15 år.
Vi deler delvis bekymringen.
Manglende refleksjon. Men vi bekymrer oss også over politiets og pressens manglende refleksjon over hva statistikken egentlig viser, for kriminalstatistikk må brukes langt mer varsomt enn en del andre statistikker.
Øker for eksempel boligprisstatistikken, kan vi med relativt stor sikkerhet si at boligprisene øker, siden salg av de aller fleste boliger inngår i den. Tilsvarende automatikk gjelder ikke for politiets statistikker.
Politiets statistikk inneholder kun anmeldte og registrerte saker. Hvilke saker som faktisk anmeldes til politiet, og politiets egne prioriteringer, har derfor stor betydning for hva som finnes igjen i statistikken. Dette formidles imidlertid sjelden av politiets ledelse i pressemeldinger, intervjuer og debatter. Mediene refererer deretter til tallene som den ene og fulle sannhet.
Det trengs en mer nyansert forståelse av statistikken enn hva politiet og mediene gir. Hvis ikke er det fare for at feil tiltak iverksettes.
Hva viser tallene? Siden 2017 har antall barn og unge som siktes for kriminalitet, økt. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen er størst blant barn under 15 år.
Endringen er tydeligst for voldskriminalitet. Omfanget av 12-14-åringer som er siktet for voldslovbrudd, er nå det høyeste siden årtusenskiftet, 14-åringer aller oftest. Tallene er imidlertid små.
I 2017 ble det på landsbasis registrert 206 tilfeller av kroppskrenkelse og 22 tilfeller av kroppsskade begått av barn under den kriminelle lavalder. I 2022 var antallet mer enn doblet. I 2023 har det økt ytterligere. Likevel er antallet saker fortsatt lite.
Blant 15-17-åringene har økningen i voldskriminalitet vært langt mer begrenset. Omfanget er også lavere enn ved det forrige toppunktet, i årene 2007 til 2008.
De ulike trendene blant barn under og over den kriminelle lavalder antyder at mange av de yngste barna som siktes for voldslovbrudd, ikke fortsetter inn i en alvorlig kriminell løpebane. Fra tidligere er det også kjent at de fleste unge som ender opp i politiets registre, havner der kun én gang. Enn så lenge tyder tallene på at selv om flere barn siktes for vold, har det ikke ført til en økning i siktelser senere i ungdomstiden.
Selvrapportert vold. En annen viktig kilde til kunnskap om ungdomskriminalitet er spørreundersøkelser.
Omfanget av ungdomsvold blant elever på ungdoms- og videregående skole har vært tilnærmet uendret det siste tiåret, selv om enkelte undersøkelser kan tyde på en mulig økning de seneste årene.
Det viser Velferdsforskningsinstituttet Novas Ungdata- og UngVold-undersøkelser.
I 2022 oppga hver fjerde gutt på ungdomsskolen å ha vært i slåsskamp det siste året. Omfanget av vold er klart høyest tidlig i tenårene og reduseres deretter.
Sammenligner vi utviklingen i ungdomsvold i spørreundersøkelser med den politiregistrerte volden, finner vi altså ulike tendenser. Særlig gjelder det for de yngste tenåringene.
❝ Det meste av økningen i den registrerte ungdomskriminaliteten gjelder mindre alvorlige forhold
Er folk mer villige til å anmelde? Ungdomsundersøkelsene viser altså et stort antall voldshendelser som kunne vært anmeldt til politiet, spesielt blant de yngste.
Også ansatte på skoler opplever et betydelig omfang av vold og trusler fra elever. Skolene har styrket registrering av vold og
trusler og utviklet retningslinjer for anmeldelse.
Oslopolitiets og Oslo kommunes rapport om ungdomskriminaliteten antyder at «skoler og foreldre tidligere enn før ønsker involvering fra politiets side, særlig når det er snakk om barn under straffbar alder».
Håndteringen av vold og trusler som er utført av barn, ser altså ut til å være endret.
Når antallet saker som registreres av politiet i utgangspunktet, er lite, vil det at skoler og foreldre anmelder voldshendelser litt oftere, påvirke statistikken mye.
Økt oppmerksomhet fra politiet om vold som er begått av yngre barn, kan også bidra til flere anmeldelser.
Ingen grunn til bekymring? Det er helt klart bekymringsfulle trekk ved ungdomskriminaliteten.
Særlig gjelder det den lille gruppen som begår mye kriminalitet, og utøvelsen av alvorlig vold, som bruk av kniv. Bruk av sosiale medier for å dele voldshendelser og rekruttering av unge inn i kriminelle gjenger likeså. Mange lærere opplever også utfordrende hverdager med trusler og vold.
Det er her behovet for tiltak er størst.
Den store økningen i registrert ungdomskriminalitet i 2023 kan heller ikke alene forklares med endringer i tilbøyeligheten til å anmelde. Økningen ser også ut til å skyldes økt problemadferd, særlig etter pandemien. Men når problemadferden øker fra et relativt lavt omfang, samtidig som tilbøyeligheten til å anmelde vold er større, vil det raskt få betydelige utslag i den registrerte ungdomskriminaliteten.
Det meste av økningen i den registrerte ungdomskriminaliteten gjelder mindre alvorlige forhold. For å forstå denne kan man ikke utelukkende se på barn og unges adferd. Søkelyset må også rettes mot politiets, skolenes og foreldrenes tilbøyelighet til å anmelde slåssing, trusler og annen kriminalitet som barn og unge begår.
Vi oppfordrer politi og presse til å være nyanserte i formidlingen om utviklingen i politistatistikken. Å skape frykt hjelper ingen. Det er en mangfoldig gruppe barn og unge i politiets statistikk over ungdomskriminalitet. Kun med en nyansert forståelse kan tiltak som egner seg overfor dem, settes inn.