Kai Izakaya er en bra nabolagsrestaurant
Fritert baobun med kylling? Kamskjelltartar og spenstige reker? Ja, takk!
Løren? Ja, Løren må være et bra sted hvis man skal starte opp en nabolagsrestaurant. Masse unge folk med sin første leilighet, som er vant til å gå ut og spise. Går du av på Løren T-banestasjon, kan du kjapt velge mellom flere spisesteder. Her er indiske Sanya’s, diverse pizzarestauranter, sushi, burgere på Tiffany’s og det asiatiske spisestedet Kai Izakaya.
Bonsai! Arnold Schwarzenegger hadde slitt med å få opp døren i den sure vinden, men etter hjelp innenfra kommer vi inn i en lun og småkoselig restaurant.
Her er noen kjipe plasser ved garderoben og ved en arbeidsstasjon, men de har fått det brukbart til på liten plass. En stor tegning av en asiatisk kvinne dominerer den ene veggen, lamper er laget av sakeflasker og et bonsaitre står på skakke på et hjørnebord.
Menyen er spennende lesning. Kai Izakaya byr på mat fra både Japan, Kina og Sørøst-Asia kombinert med norske råvarer
Her kan man velge ulike småretter eller gå for hele syv- eller nirettersmenyen til henholdsvis 699 og 899 kroner pr. person.
Vi skal på teater på Kanonhallen etterpå, men får beskjed om at en syvretters er godt innenfor tidsrammen. En varm, velduftende klut har gjort hendene skinnene rene, og nå kommer knasende sprø rekechips og gode edamamebønner med havsalt på bordet.
Vinlisten er hyggelig lesning til å være på en nabolagsrestaurant. Her er en bra mengde hvitviner fra Frankrike og Tyskland. Vi ender opp med Philipp Kuhn Steinbuckel Riesling Trocken GG 2021 til 989 kroner, pent ganget med 2,3 av prisen på Vinmonopolet. Vinen har en flott syre og deilig lengde som trengs til de neste rettene.
Begynner med et smell. Servitøren har satt tre fargerike retter på bordet og ber oss starte med tartaren. Det er i utgangspunktet en smart idé, siden kamskjelltartaren ligger på sprøtt rispapir. Kamskjellet drukner dessverre i smakene av en paste av soyabønner, chili og lakserogn.
Det er sprøtt, mykt, salt og syrlig. Smaken er god, men på grunn av chilien burde vi ha spist rettene i motsatt rekkefølge.
Tynne, japanske sobanudler, laget på bokhvete, er blandet med saftige laksebiter, noe soyasaus og en meget god og syrlig yuzudressing med pent peppersting. Nudlene har fin tyggemotstand og retten heves av frisk salat på toppen. Her er kjøkkenet gode!
Det samme gjelder neste rett. Ingen avansert kokkekunst, men de argentinske villrekene er faste i fisken og rekesmaken trer fint frem i sitrusdressing og tynne staver med knasende purreløk. En fin cevichevariant der også sjøtangpulver gir et pent umamipreg på rettenn.
Gjestene er en fin miks av unge par, noen venner som bor i nærheten og flere som skal på teater i Kanonhallen (vi har lange ører).
Det går ikke så fort med servicen, så Kai Izakaya gjør lurt i år servere tre og tre retter samlet. Nå får vi flere etasjer med fristende mat.
Noe av utfordringen når man skal gjøre det på denne litt jålete måten, er at varmen fort forsvinner fra noen av rettene. Makirullene med fritert scampi er gode, men kunne vært varmere og sprøere. Her er raust med avokado og det som.ifølge servitøren skal være løyrom. Løyrom er det ikke, men det er godt med store kuler lakserogn og en sødmefull teriyakiaktig dressing på toppen.
Kveldens beste rett. En asiatisk variant av fish’n’ chips er myk og sprø. Kullfarget frityr er surret rundt saftige torskebiter med tyrkisk yoghurt og potetchips på toppen. Bitene er store og mektige, salte og syrlige.
I andre etasje på stettefatet ligger likevel kveldens beste servering. Bao bun er fritert, lun og sprø. Det samme gjelder den deilige kyllingen. Den er fritert og servert i store biter slik at den har beholdt saftigheten. Blandet med frisk salat er dette en enkel, men velgjort rett. Bestill to av denne etter at du har havnet utpå, og formen vil stige raskt.
Booooring. Asiatiske restauranter er sjelden spesielt gode på desserter. Jeg elsker friterte bananer og synes det er stas når de lager det med en asiatisk vri.
Her får vi sjokoladefondant med vaniljeis. Det er skikkelig kjedelig. Isen er god, men fondanten burde vært mer rennende og saftigere. Vi burde nok ha valgt en av de andre dessertene på menyen.
Løren har en fin miks av spisesteder, og Kai Izakaya er et bra sted for en middag.