På sporet av en Vm-billett
Svarene han har fått i vinter, har gitt Emil Iversen stor selvtillit. Men Nminnsatsen tyder på at det kan bli tøft å sikre seg en Vm-plass på hjemmebane neste år.
–Jeg mistet lappen før jul.
Emil Iversen (32) var alvorlig i blikket. Det ble stille i et par sekunder. – Nei da, bilen skal bare på service!
Han fleipet og gliste på sedvanlig vis. I bilen satt samboeren Bettina Burud bak rattet med en svær tekopp. Hun var privatsjåfør for dagen.
– Jeg var ute på en tretimers tur i går, og da gikk jeg rundt og gledet meg til bollestoppen på Grønlia i to og en halv time. Det ble både kanelbolle og sjokoladekake, sa han og smilte.
– Ufattelig stor. Denne dagen lot han bollene være – iallfall under økten.
Etter Vm-gullet på femmila i Oberstdorf i 2021 ble det to år med trøbbel. I fjor mistet Iversen landslagsplassen, og han nådde et bunnpunkt i skikarrieren. – Kontrasten er så ufattelig stor.
Det stokker seg når Emil snakker. Han sliter med å finne et ord som beskriver kontrasten mellom 2023 og 2024.
Inne i den flunkende nye boligen på Byåsen sitter Emil og Bettina ved spisebordet. Det serveres kaffe og hvetebakst fra det lokale bakeriet. Også denne dagen ble det til slutt boller. Det er den nye hverdagen som har gitt ham gleden tilbake.
I fjor vår gjorde Emil noen radikale endringer. Han kalte inn til et familieråd, der han ba sine nærmeste si fra om de mente han burde slutte med ski. Svaret han fikk var krystallklart: Alle følte seg trygge på at han skulle slå tilbake.
– Den store stygge ulven. Deretter oppsøkte han Petter Northugs gamle lege, Are Løset. Sammen fant de ut at en bihuleoperasjon kunne løse de gjentagende sykdomsproblemene.
– Det var nok den store stygge ulven. Jeg ble ofte syk, og varigheten var lang. Det var nok også årsaken til at jeg gikk så dårlig i høyden. Alle nedturene som skyldtes problemene i bihulene og luftveiene, var tøft psykisk. Jeg mistet troen, og det ble en ond sirkel.
Så stablet han på plass et nytt team bestående av familiemedlemmer i ulike roller og den gamle landslagstreneren Trond Nystad som mentor og trener. – I karrieren er det veien mot målet som har trigget meg. Jeg nyter hverdagene. Nå er alt på stell, og jeg trives veldig godt.
– En deigklump. Emil og Bettina gjorde også et valg. De ville flytte sammen i Trondheim.
– Hele denne pakken har vært avgjørende for min del. Vi flyttet hit i grevens tid, kort tid før sesongåpningen. Men det er blitt veldig bra, og nå er alt ferdig.
Etter at de ble samboere, har oppturene kommet på rekke og rad. Pallplass på Beitostølen, verdenscupmulighet i Ruka, pallplasser og en seier i Skandinavisk cup. – Nå er jeg god nok til å kjempe om Vm-medalje, konkluderer Emil.
Svarene han har fått i vinter, har gitt ham stor selvtillit. – I fjor var jeg en deigklump, nå er jeg en murstein. Det blir mye enklere for meg å bygge videre på denne grunnmuren frem mot Vm-sesongen. Samtidig må jeg ikke bli for ivrig, det er skummelt. Jeg skal puste med magen og fortsette i samme spor.
Føler seg klar til å bli pappa. For Iversen ble 10-kilometeren i
NM torsdag en tung dag på jobben. Han var aldri i nærheten av å kjempe om en topplassering. I mål var han hele 2.18 bak Gjøran Tefre, helt nede på en 52. plass. – Jeg hadde en kjempetung dag. Faktisk vet jeg ikke om jeg har gått et så dårlig skirenn noen gang. Jeg håper ikke jeg brygger på noe, fordi det var nesten komisk dårlig i dag, sa Iversen til Adresseavisen.
I utgangspunktet skulle han gå lørdagens skiathlon, men fredag forlot han Beitostølen. Dermed blir det ikke flere øvelser. Men etter NM skal han gå den avsluttende helgen i Skandinavisk cup i Hommelvika. I potten ligger en friplass til alle verdenscuprenn før jul neste vinter.
– Får jeg den billetten, er det et monstersteg mot VM. Veien blir mye enklere, og jeg kan gå med lave skuldre før jul.
Emil gjentar gang på gang hvor bra han har det og hvor godt han trives med Bettina på Byåsen. Og selv om «alt» handler om Trondheim-vm, tenker han en god del på den usikre fremtiden. – Jeg må ta en fot i bakken etter Vm-sesongen. Vi får se hva som skjer. Det sitter langt inne å gjøre noe halvveis, og pr. i dag har jeg kun sponsoravtaler som varer frem til da.
– Jeg gleder meg til å stå opp
tidlig ommorgenen, gjøre en god jobb og så dra hjem igjen.
– Familieliv, har du tenkt på det?
– Mange av kompisene mine har fått unger, og noen har to. Jeg kan sikkert ikke navnet på halvparten en gang! Jeg håper vi kan bli foreldre en gang, uten at vi stresser med det. Nå har vi vært samboere i noenmåneder, og det er jo et godt tegn at det går så bra om vi vil ta det enda et steg videre.
Samboerne ser på hverandre og gliser. – Vi har det veldig bra, da, sier Bettina.
– Jeg begynner egentlig å føle meg klar for det, og vi skulle nok
❝ I fjor var jeg en deigklump, nå er jeg en murstein Emil Iversen, langrennsløper med fornyet selvtillit
ha klart det på høvelig vis. Det er jo en mulighet, sier Emil.
– Det kommer når det kommer, sier Bettina.
Visste ikke hvem Emil var. Hun er blitt en av Emils fremste støttespillere. Før de møttes, visste hun ikke hvem han var. Det tror kjæresteparet er en fordel.
– Jeg hadde ikke noe forhold til Emil. Så formeg har alt vært sykt kult, og at han er verdensmester i langrenn, er bare helt rått. Jeg hadde ingen formening om hvem du var utenom at du var en veldig fin fyr, sier hun og ser bort på ham.
Selv om Bettinas langrennsinteresse er økende, snakker de lite om idretten når de er hjemme på Byåsen. – Jeg vil at han skal nå drømmene han jobber hardt for. Det betyr nesten mer for meg enn deg at du lykkes, sier Bettina.
– Spesielt etter en så dårlig periode. Folk har jo lurt på om jeg bare surrer rundt, selv om jeg har gjort en god innsats. Nå har jeg bevist at det vi holder på med, fungerer, sier Emil.
– Hadde blitt helt knust. Han er glad samboeren er mest opptatt av personen og ikke skiløperen. – Det er deilig. Jeg har andre folk jeg snakker om langrenn med.
Hadde hun pepret meg med skispørsmål ville det blitt kjedelig, sier Emil.
– Jeg bryr meg ikke om det tekniske, menmennesket. Omdu er lei deg eller skuffet, snakker vi om det.
Hun er imidlertid blitt påvirket av toppidrettslivet på noen områder. – Hvis jeg er ute og danser på byen, legger jeg meg på gjesterommet. Jeg ville blitt helt knust om jeg smittet ham, sier Bettina.
– Hun lærer litt, sier Emil og gliser bredt.
Det har han gjort hele dagen. Og det håper han å gjøre når Vmmedaljene skal deles ut i Trondheim om drøyt et år.