Slik bør Norge jobbe med demensomsorg

Mer enn 110.000 mennesker i Norge har demens i dag, og tallet vil dobles i løpet av de neste 20 årene, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse.

Den tradisjonelle hjemmetjenesten er ikke egnet for denne gruppen. Norge trenger en ny demensomsorg. Nye tjenester er utviklet, men finnes viljen til å sette dem ut i livet?

Flere helsefaglige miljøer peker på at det er altfor lite bruk av kunnskapen om forebygging av sykdom. Det er alvorlig når man vet hvor mye tidlig forebygging kan bety for å unngå mersykdommer eller dempe konsekvensene av sykdom.

I mitt arbeid med brukere med demens og kognitiv svikt har jeg sett at god ernæring, opplevelse av mestring i hverdagsaktivitetene og å ha forutsigbarhet i hverdagen kan ha avgjørende effekt på helsen til den somopplever kognitiv svikt, også etter at en pasient har fått påvist demens.

Min far fikk demensdiagnose i 2003. Da kommunen ikke kunne bistå oss iå gi ham en verdig hverdag med livskvalitet, valgte vi å sette inn egen hjelp.

I årene etter å ha vært pårørende har vi brukt erfaringen og utviklet kupa-veiledning (kunnskapsbasert personsentrert aktivitet), en forskningsbasert tilnærming som setter pasientens livskvalitet i sentrum.

Denne oppfølgingen gir pasienten bedre helse og en følelse av mestring, samtidig som pårørende får langt mindre belastning. Belastningen på helsesystemet blir også mindre.

Helsevesenet bør komplementeresmed tjenester som forebygger og reduserer konsekvensene av demenssykdomfor alle parter. Kupa-veiledning har vært benyttet siden 2012 av over 800 familier som betaler kostnaden selv.

Hva må til før det offentlige helsevesenet tar i bruk ny kunnskap og nye tjenester som med stor sannsynlighet vil gjøre økningen i antall personer med demens til en overkommelig samfunnsendring?