Oslo-ølet inntar Norge: Hvor er Oslosmaken?

– Vi er veldig overrasket, tilstår bryggerimesteren som skjenker halve landet: Schous-pilsen alene har doblet salget. Dypt inni mega-bryggeriet på Gjelleråsen: Hvor mye Oslo-smak er igjen?

Rett over bygrensen: Hvert minutt flommer 700 halvlitere ut av Norges største bryggeri. Der startet Olaug Flakne karrieren da Oslo-ølet ble laget i Oslo. Inne i et brølende tapperi forklarer bryggerimesteren:

– Ringnes AS eier også Frydenlund, Schous og flere andre merker. Inkludert alkoholfritt, ipa og julebrygg produserer vi cirka 50 typer øl her på Gjelleråsen. Jeg bodde lenge i Oslo sentrum, og jeg husker godt pipene i Thorvald Meyers gate. Der lå bryggeriet frem til 2001. Etter flyttingen spurte flere naboer om vi ikke kunne komme tilbake. De savner duften.

– Nettopp. Schous plass, trikkestoppet Frydenlund, det staselige Ringneskvartalet ved Akerselva: Bryggeriene var med på å forme byen. Temmelig trist at de tre største forsvant?

– Hovedkontoret ligger fortsatt på Grünerløkka, i murbygningen fra 1877. Der har vi i dag både brygghus og ølkultur-senter. I Schouskjelleren er det mikrobryggeri, og på Bislett er til og med Frydenlund-porten bevart. Når det gjelder smaken av Oslo, blir den ikke bare dyrket videre: Overraskende fort er byens mest klassiske pils blitt en mye større suksess enn vi trodde. Nå har hovedstaden tre nasjonale ølmerker. Tidligere ble bare Ringnes solgt over hele landet.

– Desto mer interessant: Smaken av Gjelleråsen, i Nittedal. La oss få avklart, bare: Hva Oslos mest klassiske øl?

er

– Schous. Bryggeriet ble startet så tidlig som i 1821. Først het det Youngs, deretter overtok Christian Julius Schou. I forbindelse med 200-årsjubileet relanserte vi Schous pils. På to år doblet salget seg. For Frydenlunds del ble merket nasjonalt etter at fatølet kom på boks for noen år siden. Mitt fag er jo smak, ikke tall, så for meg er det fantastisk artig at flere og flere oppdager disse gode Oslo-smakene. Jeg har jobbet i Ringnes i 28 år, og jeg bor i byen selv.

– Oslo og Oslo. Midt i svimmel-mylderet av rør og stål: Neppe kan Schous-pilsen smake som den gjorde?

– Det som er ekstra hyggelig, er alle tilbakemeldingene vi får: Kundene blir glade, de kjenner igjen smaken. Bryggeriet i Trondheimsveien var i full drift frem til 1980-tallet, så mange Oslo-folk husker dette ølet. Smaksprofilen ble gjenskapt ved å gå tilbake til de gamle oppskriftene. Samtidig fant vi en nær slektning til den originale gjærstammen. I «Schous-en» er det mye aromahumle, som gir et distinkt, blomsteraktig, «spicy» preg.

– Et av slagordene til Frydenlund, den dag i dag, er «håndverk». Ærlig talt: Hvor er håndverket?

– I all omsorgen for gjæren, særlig. Gjær er levende liv, den kjæler vi med, hele tiden. Fra brygg til ferdig øl går alle produktene gjennom 130 kvalitetssjekker og analyser. Et helt panel av fagfolk kontrollerer det sensoriske, det vil si smak, duft, utseende. Jeg pleier å si at pils er det vanskeligste ølet å lage: Du kan ikke skjule avvik med tilsetninger.

– Fra Nordlandspils til landets eldste varemerke, registrert av Frydenlund i 1885: I dag brygges halvparten av norsk industri-øl under ett tak. Hva gjør merkene forskjellige?

– Ulike gjærstammer, ulike humleresepter, ulike maltblandinger, ulike temperaturregimer, ulik gjæringsgrad: Faktorene er så mange. Stolthet og kjærlighet er blant de udefinerbare, det vil jeg ikke si noe om. Forhåpentlig kjenner du dem. På smaken.

Hvert døgn, hele året: 500.000 liter brygg renner gjennom disse rørene. Oslo-entusiast Olaug Flakne leder produksjonen av 50 typer øl, med merkenavn fra Bodø til Schous plass. I hånden holder hun en test-tapning.