Kate Winslets nye serie er en stor skuffelse

Til tross for gode skuespillere, greier ikke denne politiske satiren å overbevise.

Ifølge World Population Review regnes over 50 land i verden som diktaturer. Vladimir Putin, Kim Jong-un og Xi Jinping kan de fleste av oss navnet på. Man kan kanskje tro at det er lett å lage satire om den sterke mannen på toppen. Det er ikke tilfelle i 2024. Årsaken er at virkeligheten ser ut til å trumfe fantasien.

I øst samler Putin all makt rundt sitt lange bord, mens i vest ønsker presidentkandidat Trump all makt i sine gylne sko. Det er vanskelig å le av dagens politiske virkelighet.

Det er også ekstremt vanskelig å le av Will Tracys «The Regime».

Leder uten bakkekontakt. Politisk satire er en oppvisning i balansekunst. Armando Iannucci er en av mestrene i sjangeren med «Veep» og «The Death of Stalin». Han blander politiske realiteter med beksvart humor. Det er elegant, skarpt og intelligent.

«The Regime» fremstår som en plump parodi på politisk satire. Seriens største synd er at den ikke er morsom. Da hjelper det ikke at Kate Winslet overspiller på grensen til det hysteriske, og at birollene er fylt med gode skuespillere.

I et land et sted midt i Europa styrer kansler Elena Vernham (Kate Winslet). Hun bader i luksus og mangler bakkekontakt. Elena synger Chicagos «If You Leave Me Now» skjærende falskt for gjester som ikke våger å si fra.

Innenfor palassmurene sliter hun med å puste på grunn av mugg. Schönbrunn-palasset i Wien er en mektig kulisse for eskapadene som utspiller seg ved Elenas hoff. Herbert Zubak (Matthias Schoenaerts) blir ansatt som mugg-finner. Han blir en slags Rasputin-figur som innynder seg hos Elena med prat om landreformer. Råteproblemet er selvsagt symbolsk, men det er så åpenbart at det faller flatt.

Mageplask. «The Regime» fungerer i starten fordi det er mye å se på. Kostymene, interiøret og produksjonsdesignet er påkostet og rike på detaljer. Men det holder ikke i lengden å se Kate Winslet bli båret rundt i et gullbur.

Seriens spark til Russland, USA, Nato og Kina er overtydelige. I det Elena invaderer nabolandet, må vi da forstå at det er gjort i kjærlighet. Will Tracy blir dessverre for tung på labben. Humoren blir dum og platt i stedet for smart.

Et av seriens problemer er at den vakler mellom komedie og drama. Skal jeg virkelig bry meg om kjærlighetsforholdet mellom Elena og Herbert? Karakterene mangler kompleksitet og nyanser for å bli godt drama.

Tracy mislykkes i å viske ut grensen mellom satire og melodrama, og det ender med mageplask. «The Regime» er årets største serie-skuffelse.