Få vet hvem de er. Fra i dag streiker skyggeadvokatene.
Et tosifret antall hemmelige, sikkerhetsklarerte advokater legger i dag ned arbeidet sitt. Det samme gjør advokater i flere norske byer.
Nå starter Advokatforeningen en ny streik. Bakgrunnen for streiken er det foreningen mener er markante kutt i rettshjelpssatsen de siste to tiårene.
De varsler samtidig en rask opptrapping av streiken dersom ikke regjeringen imøtekommer kravet om en betydelig økning av rettshjelpssatsen. Og det må skje allerede i revidert nasjonalbudsjett denne våren.
Mer om dette senere i saken, men først til det som nå skjer i dag:
De første som streiker er advokatene som er sikkerhetsklarerte og jobber i saker som involverer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. De vil ikke ta på seg flere oppdrag i retten de neste fire ukene, opplyser foreningen.
Disse advokatene kalles også «skyggeadvokater» eller «kjelleradvokater». Veldig få vet hvem de er. Jobben de har, er å ivareta rettssikkerheten til de som utsettes for skjult etterforskning når politiet ber om dette i lukkede, hemmelige rettsprosesser. De skal også ivareta hensynet til tredjepersoner i disse sakene.
❝ Vi er derfor meget bekymret for de konsekvensene denne aksjonen kan få
Yngve Svendsen, sorenskriver i Oslo tingrett
– Svært bekymret. Sorenskriver Yngve Svendsen er øverste sjef i Oslo tingrett. Han sier de er orientert om aksjonen.
De har fått beskjed om at den omfatter advokatene som oppnevnes i forbindelse med begjæringer og bruk av tvangsmidler som gjelder rikets sikkerhet.
– I disse sakene har advokatene en svært viktig oppgave med å ivareta både den mistenktes, tredjepersoners og samfunnets interesser. Den jobben advokatene gjør, har stor betydning for at retten kan behandle sakene på en forsvarlig måte, sier han.
– Vi er derfor meget bekymret for de konsekvensene denne aksjonen kan få, sier sorenskriveren.
Han har likevel stor forståelse for at advokatene ønsker en tydelig økning av rettshjelpssatsen, som han mener har sakket akterut de senere årene.
– Det kan få alvorlige konsekvenser for rettssikkerheten hvis dyktige advokater ikke lenger vil påta seg oppgaver som forsvarer, bistandsadvokat, advokat i sakene som gjelder «rikets sikkerhet» eller som advokat i fri sakførsel-sakene. De finansieres alle gjennom den offentlige salærordningen, sier Svendsen.
I dag vil også forsvarere i Stavanger og Bergen si nei til alle oppdrag som gjelder rettsforhandlinger om kommunikasjonskontroll (Kk-saker) til bruk i politiets etterforskning.
Det kan for eksempel være saker der politiet ønsker å starte avlytting av telefoner, eller hacke seg inn på en persons telefon, som en del av en etterforskning. Da må de ha rettens godkjennelse.
Krever utvikling i inntekt. Salærsatsen for advokater er i år 1215 kroner pr. time. Regjeringen har økt den de siste årene.
Men ifølge Advokatforeningen har rettshjelpssatsen opplevd en realnedgang på åtte prosent de siste ti årene. De mener kuttene rammer de gruppene i samfunnet som behøver en velfungerende rettsstat.
– Advokater som påtar seg statens folkerettslige ansvar for å ivareta rettssikkerheten for de svakeste, krever en normal inntektsutvikling for den viktige jobben de gjør, sier Mette Yvonne Larsen, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.
Kravet fra advokatene er at regjeringen hever den offentlige rettshjelpssatsen når revidert nasjonalbudsjett legges frem i mai i år.
De mener også den må reflektere innholdet i avtalen Advokatforeningen inngikk med Justis- og beredskapsdepartementet 25. juni 2022.
Kranglet også i 2021. For det er ikke første gang advokatene er på krigsstien for økte satser. I november 2021 startet Advokatforeningen en streik i Høyesterett for å få økt rettshjelpssatsen.
Streiken involverte advokater med møterett for Høyesterett, som unnlot å ta på seg berammingen så lenge streiken pågikk.
Etter flere måneder ble streiken avsluttet i juni 2022 da foreningen og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl inngikk en avtale der regjeringen forpliktet seg til å «arbeide for en økning av satsen».
Det har ikke skjedd, mener advokatene.
Ifølge avtalen skulle det også opprettes et uavhengig salærråd. De skal hvert år gi en anbefaling til departementet på hvor høy satsen skal være. Salærrådets anbefaling for 2024 var 1464 kroner pr. time, 249 kroner mer enn det som er i dag.
Justis- og beredskapsdepartementet ble orientert av Advokatforeningen om pressemeldingen om aksjonen fredag. De sier til Aftenposten at de foreløpig ikke har noen kommentar til aksjonen.