Strengere straffer for skeive kan koste Ghana dyrt
Ghana har akutt behov for økonomisk hjelp. Det kan redde landets skeive fra nye, strenge lover.
Det er skummelt, men du må bare være deg selv. Det sa nylig Emmanuel K.G. Hailord til nyhetsbyrået Reuters. Den unge, ghanesiske studenten er homofil. Han har god grunn til å frykte fremtiden. For i slutten av februar vedtok parlamentet en lov med det lange navnet «Loven om korrekte seksuelle menneskerettigheter og ghanesiske familieverdier».
Kritikerne kaller den «antihomoloven». Homofili er allerede straffbart i det vestafrikanske landet. Den nye loven kan føre til at aktivister får fem år i fengsel for å «fremme» homofili. Straffen for «homoseksuelle handlinger» økes fra tre til fem år.
Nå håper studenten på hjelp fra en institusjon som vanligvis får mest kjeft når den blander seg inn i lands indre anliggender.
Verdensbanken til redning. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) beskyldes ofte for å tvinge fattige land til å godta strenge krav til krymping av statsbudsjetter og stramme inn økonomien.
Men for 27 år gamle Gbeve
Hailord er Verdensbanken nå det siste håpet.
Ghana er nemlig i en dyp økonomisk krise. Regjeringen må ha hjelp fra både Verdensbanken og Pengefondet dersom den skal greie å drive staten videre.
Ghanas president har ventet med å skrive under på parlamentets vedtak. Underskriften er nødvendig for at loven blir gyldig. Han forklarer det med at aktivister har bedt landets høyesterett om å vurdere vedtaket.
Men årsaken er trolig at Verdensbanken og Pengefondet sår tvil om Ghana vil få lån, dersom loven blir satt ut i livet.
Advart av sine egne. Presidenten er for lengst advart av finansdepartementet sitt. Dersom han gjør noe som truer tilgangen på nye lån, kan landet få enda større problemer, melder The Financial Times.
Lovforslaget kan true tilgangen på rundt 40 milliarder kroner over en fem års periode. Og land som ikke får hjelp av de to store, internasjonale organisasjonene, kan raskt slite med å få lån andre steder også.
Målt mot størrelsen på Ghanas økonomi, har statsgjelden økt dramatisk:
→ I 2005 var gjelden på 20 prosent av BNP
→ Nå er den på 100 prosent.
Ghana klarte ikke å betale renter og avdrag i 2022. Borgerne i det fattige landet sliter med en inflasjon på 23,5 prosent.
Mer aktivistisk banksjef. Da Ajay Banga ble sjef for Verdensbanken i fjor, varslet han at banken vil ta bredere hensyn enn de rent økonomiske.
– Vi må forstå at vi ikke kan bekjempe fattigdom dersom vi ikke bryr oss om klima, kvinners rettigheter, flyktninger, krig og matvaresikkerhet, sa han i et intervju med Aftenposten.
Han la ikke skjul på at banken vil bruke sine økonomiske muskler på å tvinge frem endringer. Dermed åpner han også for at Verdensbanken beskyldes for å blande seg inn i lands indre anliggender.
Ghana kan bytte venner. Signalene fra Verdensbanken og IMF vekker sterke reaksjoner i Ghana.
Avisen Ghanian Times eies av regjeringen og er ikke nådig. I en lederartikkel skriver redaktøren om skeive:
«Etter at denne seksuelle legningen ble fremtredende i 1990årene, har vestlige land støttet det som en menneskerettighet. Mens konservative, som arabere, kinesere og afrikanere, ser det som unaturlig og i strid med nasjonale verdier. Derfor prøver noen land å håndheve lover mot det».
Lederen fortsetter med å minne om at det er de vestlige landene som er mest opptatt av demokrati og nasjonenes rett til å bestemme selv:
«Allikevel ser det ikke ut til at vestlige land og deres institusjoner godtar synspunkter som er mot LGBTQ+.»
Avisen mener at den foreslåtte loven er helt i tråd med de fleste ghaneseres syn på «unaturlige seksuelle legninger».
Løsningen, dersom Vesten står på sitt, er å bytte venner. Den regjeringseide avisen mener at man i stedet kan be «konservative» land om hjelp, både Kina og arabiske land kan stille opp. Også landets finansdepartement sier at det kan bli nødvendig å satse på Kina, fremfor Vesten.