På tide å forholde seg til sannheten
De siste månedene har vi sett bilder av en virkelighet og en sannhet mange av oss ikke har turt å se tidligere. Vi har sett bilder, tall og fakta bak det vi før kalte «en komplisert konflikt» mellom Israel og Palestina.
Men ennå tør ikke alle å si rett ut hva som skjer. Flere aktører, enten organisasjoner eller politikere, tør ikke å si høyt og tydelig at dette er brudd på folkeretten og menneskerettighetene, og at dette er apartheid. Hvor mange flere fagfolk må slå fast at dette er en okkupasjon for at flere tør å kalle det for det?
Med det blotte øyet kan vi også se at dette er et folkemord. Ordene vi bruker er viktig for å få frem sannheten og ikke glanspolere det som skjer. Sannheten er vond, men vi må fortsatt tørre å legge den frem.
Vi må basere oss på fakta. Redaktørstyrte medier og sosiale medier har «endelig» vist oss det palestinerne har prøvd å vise verden i 75 år nå.
Vi har nå sett at Israel publiserte en video som skulle vise nødhjelp til Gaza, men som i virkeligheten viste nødhjelp til ukrainske flyktninger i Moldova i 2022. Hvorfor deler Israel dette hvis det er usant?
Vi har nå sett hvordan Israel bombet ambulansebilen som skulle hente 6 år gamle Hind, som lå fanget i en bil med hennes døde familie i 12 dager.
Vi har nå sett at en toåring ble skutt og drept av israelske soldater på Vestbredden, et område Hamas selv ikke holder til.
Det er viktigere enn noensinne at vi baserer oss på fakta, og ikke usannheter.
Etter alt vi har sett Israel gjøre nå, tenk hvor mye de klarte å gjøre når vi ikke så på.
Er det tilfeldig? Søker man opp «barn skutt Palestina», finner man artikler fra velrenommerte aviser om barn som «tilfeldigvis» er blitt skutt. Hvor mange flere tilfeller trenger vi for å skjønne at det ikke er tilfeldig?
Det som skjer nå, handler ikke om en kamp mot Hamas, men at Israel ønsker kontroll over et helt område. De ønsker kontroll over et helt folk. «Konflikten» var kanskje komplisert før, men det kan man ikke lenger si etter all dokumentasjon som er blitt lagt frem den siste tiden.
❝ Vi må se på handlingene som blir gjort, og ikke hvem som gjør handlingene
Vi må tørre å være kritiske til Israel. Jeg savner at partier som vanligvis ikke ville stått med Palestina, er ærlige om det de ser nå, og tør å si høyt at Israels handlinger ikke kan legitimeres på noe grunnlag.
Man forholder seg forskjellig til sidene i den politiske konflikten, men vi lever i en annen tid nå. Telefonene og mediene har klart å vise oss bilder vi ikke har sett tidligere. Vi må forholde oss til dokumentasjon av den umenneskelige behandlingen Israel har begått overfor palestinerne.
Politikere, og ikke minst Norge som nasjon, må tørre å være kritiske til Israel, selv om det er et land vi tidligere har hatt gode relasjoner med. Vi må se på handlingene som blir gjort, og ikke hvem som gjør handlingene. For det kan aldri legitimeres å fordrive et helt folk, uansett hvem som gjør det.
Stortinget må ta stilling. Bak den politiske konflikten foregår det en humanitær krise – og den burde alle på Stortinget kunne ta stilling til. Man må kunne ta stilling til alle brudd på folkeretten, menneskerettighetene og internasjonale lover som Israel har brutt. For selv om man har ulike politiske ståsteder, så ligger de humanitære verdiene i bunnen for oss alle.
Skyene kommer en dag til å forsvinne, og sola kommer til å titte frem. Vi kommer til å spørre oss selv: Hvorfor tok vi ikke mer ansvar, hvorfor gjorde vi ikke noe med det?
Selv når vi visste alt som foregikk. Nå har vi alle sett sannheten, men hvorfor tør ikke flere å forholde seg til den Zaineb Abdulsatar (20) studerer statsvitenskap ved NTNU. Hun har en mor fra Palestina og en far fra Irak.
De andre spaltistene er:
→ William Matteus Fonn, skribent
→ Melissa Chapsang, skribent
→ Oda Oline Omdal, Unge Høyre
→ Emre Gjul-Jensrud, leder, Oslo AUF