Wilders gir opp å bli statsminister
Den ytterliggående høyrepolitikeren Geert Wilders sier han er sint etter at det nå er klart at han ikke kan bli nederlandsk regjeringssjef.
Etter tre og en halv måned med forhandlinger gir Wilders opp. I november i fjor vant han det nederlandske valget. Det tok analytikere og meningsmålere på sengen. I flere EU-land gikk alarmen. Wilders har lenge vært en politisk alliert med Ungarns statsminister Viktor Orban, som er et problem for særlig de vestlige EU-landene.
Wilders og partiet hans, Partiet for frihet (PVV), ble størst. Men han klarer ikke å samle flertall for en regjering med seg selv som statsminister. Nå er de fire partilederne som forsøker å danne regjering, i alle fall enige om én ting: Ingen av dem skal inn i den nye regjeringen.
Wilders er en veteran på Europas ytre høyre fløy. I hjemlandet er han dømt for hatytringer mot marokkanske innvandrere. Storbritannia nektet ham i en kort periode å besøke landet.
Kjepphester på is. Før fjorårets valg klarte ikke meningsmålingene å fange opp at han var i ferd med å vinne valget. Partiet fikk 37 av de 150 setene i parlamentet, en fremgang på 20 representanter. Han sa med en gang at han ville bli statsminister. PVV fikk med seg tre andre partier. Siden har forhandlingene foregått uten særlig mange lekkasjer.
Tidlig ble det kjent at Wilders la store deler av partiprogrammet i det han selv kaller «fryseboksen». Han vil ikke lenger forby Koranen eller rive moskeer. Også forslaget om at mistenkte jihadister skulle kunne fengsles uten lov og dom, er lagt på is. Partiet hans fremstilte dette som tydelige signaler om at han ville strekke seg langt.
Kritikerne minnet om at han ikke gjør annet enn å holde seg til grunnlovens bestemmelser om tros- og ytringsfrihet.
Langt igjen. PVV er avhengig av støtte fra tre andre partier for å få flertall. Avtroppende statsminister Mark Ruttes konservative VVD er med i forhandlingene. Det er også to nye partier, Bondeborgerbevegelsen (BBB) og Ny sosial kontrakt (NSC). Det siste partiet ledes av den politiske veteranen Pieter Omtzigt. Ifølge flere nederlandske medier er det han som gjorde det klart at Wilders er uaktuell som statsminister.
Ifølge mediene er det langt igjen til man har en ny regjeringsplattform. Nederlenderne er vant med at slikt tar tid. I 2022 ble det forhandlet i 299 dager.
Avisen NRC skriver at partiene diskutere om man trenger et like omfangsrikt dokument som i 2022.
Håper likevel. Onsdag kveld la Wilders ut en melding på X/Twitter om at han ikke blir statsminister: «Kjærligheten til landet mitt og velgerne er viktigere enn min egen posisjon», skrev han. En time senere hadde han tenkt litt mer, og føyde til: «Ikke glem at jeg fortsatt skal bli nederlandsk statsminister, med støtte fra enda flere nederlendere».
Torsdag sa Wilders til landets største avis, De Telegraaf, at det er «statsrettslig feil og udemokratisk» at han ikke får bli statsminister og at han er like forbannet som velgerne sine. Wilders nevnte ikke navn, men lot det skinne igjennom at det er Omtzigt og hans NSC som står i veien.
Omtzigt har lang fartstid som kristendemokratisk politiker, men ble frosset ut av partiet. Han stilte politikere fra alle partier i et dårlig lys da han avslørte en stor trygdeskandale. Noe av det mest rystende var hvor lite politikere som ble varslet, gjorde for å rydde opp.
«Upolitisk» regjering? Nå kan Omtzigt få det som han vil med en regjering som i stor grad vil bestå av fagfolk i stedet for politikere. Men dette blir en nyskapning i Nederland. Foreløpig er det uklart hvordan en slik regjering skal settes sammen og hvilken innflytelse parlamentet får.
Det som er klart, er at alle de fire partilederne er enige om at de skal holde seg i parlamentet. Denne løsningen er som om Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum valgte å bli på Stortinget og lot partifeller danne regjering.
Dersom man ikke klarer å bli enige om grunnlaget for en ny regjering, må det skrives ut nyvalg.
❝ Kjærligheten til landet og velgerne er viktigere enn min egen posisjon Geert Wilders, høyreorientert politiker