Politiets omdiskuterte romkartlegging ga tall forskere ikke har fått regne på
– Er det noen i politiet som har kompetanse for å drive med slike kalkulasjoner? spør forsker.
Hvor lenge lever nordmenn med rom-bakgrunn i snitt? Lever de lenger eller kortere enn hele befolkningen?Det har norske forskere aldri hatt mulighet til å finne ut.
Det er svært begrenset hva de kan samle inn av data og opplysninger om små minoriteter. Likevel har Øst politidistrikt samlet informasjon og laget en oversikt over 655 personer med rom-bakgrunn.I arbeidet med den har politiet gjort et regnestykke forskere er blitt nektet å gjøre.
Kartleggingen tok utgangspunkt i pågående etterforskning knyttet til 14 personer. Den er utvidet med informasjon om øvrig kriminalitet, ifølge politiet.
Oversikten går tilbake til fire personer som overlevde konsentrasjonsleiren Auschwitz og kom tilbake til Norge på 1950-tallet. Politiet har gjennomgående nektet for å ha laget et etnisk register.
Regnet ut levealder. Oversikten inneholder både barn og døde. I et lydopptak kommer det frem at politiet har behandlet opplysninger om dødfødsler og personer som dør i ulykker for å regne på gjennomsnittlig levealder for de norske romene i oversikten:
«Alle som har kommet etter 1956, eller som er assosiert i en eller annen forbindelse i slektskap, også har jeg sett på når alle de er døde. Tatt bort alle spedbarnsdødsfall. Jeg har med de som har dødd når de er 30 og 40 og sånne ting, det kan være overdose, det kan være hva som helst».
Det sier politioverbetjent Per
Gladmann Sørheim om hvordan han har kommet frem til tallene. Opptaket er gjort av rom-forsker Solvor Lauritzen. Sørheim var ikke klar over at samtalen med Lauritzen, som varte i over tre timer, ble tatt opp.
Sørheims utregning viser en gjennomsnittlig levealder på 55,5 år for menn og 59,85 år for kvinner i oversikten. Det er lavt sammenlignet med snittalder ved død for hele befolkningen. I fjor var den på 77,3 år for menn og 82,4 år for kvinner.
Sørheim sier selv i opptaket at utregningen hans ikke kan sammenlignes med forventet levealder.
Øst politidistrikt skriver at det i arbeidet ble «observert lav levealder» for det konkrete utvalget. Det ble så gjort en manuell beregning for «å illustrere noe som fremstår relevant for hva politiet ønsket å forstå bedre».
«Levekår er relevant for drivere bak kriminalitet. Levealder er en relevant indikator for levekår», skriver Thomas Stærk, fungerende leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Øst politidistrikt. Han skriver at tallene hverken er en dekkende eller kvalitetssikret beregning av snitt levealder.
– Ikke å anbefale. Sørheim sier i opptaket han ikke har «lyst til å bli sittende igjen med svarteper
og bli stemplet som en som har kartlagt romer» og at tallene ikke må deles videre. Det er nemlig strenge regler for å regne ut levealderen til mindre grupper og minoriteter.
– Jeg har ikke mulighet til å lage det, for å nevne ett eksempel, sier demograf Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå (SSB).
SSB henter informasjon fra folkeregisteret. Der registreres ikke etnisitet. Politiet har også brukt folkeregisteret for å lage rom-oversikten.
Det er SSB som har offisielt ansvar for å regne ut levealder og tall for dødelighet i Norge. Politiet har ikke nødvendigvis samme kompetanse.
– Det er veldig lite etterforskning i min jobb, fordi jeg kan ikke noe om det. Det høres her ut som at politiet har regnet ut gjennomsnittsalder ved død, som er et annet tall og ikke bør sammenlignes direkte med forventet levealder, sier han.
Snittalder ved død kan si noe om levekår for romminoriteten. Utfordringen er at minoriteten er liten.
– Du vil da få en statistisk variasjon og usikkerheten som blir altfor stor. Å beregne levetid for en så liten minoritet er ikke å anbefale, sier han.
Forsker: – Blitt blankt avvist.
Historiker Maria Rosvoll ved Sen
ter for studier av holocaust og livssynsminoriteter sier at forskningen har stanget i en vegg.
– Vi har flere ganger spurt myndighetene om levekårsundersøkelser for norske rom. Særlig har vi ønsket å vite gjennomsnittlig levealder. Vi antar at de lever betydelig kortere enn majoritetsbefolkningen. Men det er blitt blankt avvist, forteller hun.
Rosvoll har i flere år forsket på norsk rompolitikk og den traumatiske historien til landets minste nasjonale minoritet. Derfor forstår hun også hvorfor mange reagerer sterkt på politiets kartlegging.
– At en så mektig institusjon som politiet fortsetter med registrering på bakgrunn av rase er med på å kriminalisere og marginalisere rommiljøet i dag. Det virker som det sitter en god, gammeldags antisiganisme i veggene i politiet, sier Rosvoll. Antisaganisme er en samlebetegnelse på diskriminering av romer.
Øst politidistrikt har gjentatte ganger understreket at de ikke har laget et «etnisk register», men at oversikten er laget basert på kriminalitet.
Strenge regler for forskere. – Er det noen i politiet som har kompetanse til og forutsetninger for å drive med slike kalkulasjoner? Data knyttet til romidentitet – eller etnisk identitet generelt, regnes som veldig sensitive.
Reaksjonen kommer fra Fafoforsker Guri Tyldum. Sosiologen er en av landes mest anerkjente migrasjonsforskere.
I 2014 evaluerte hun og en kollega Oslos handlingsplan for å bedre levekårene for romer. Men rapporten kunne ikke svare på om levekårene var blitt bedre eller verre. Årsaken var at det ikke finnes offentlig statistikk basert på etnisitet om arbeidsledighet, inntekt eller skolegang.
Forskere møtes med omfattende regler og taushetsplikt hvis de får tillatelse til å bruke sensitive personopplysninger og data som innhentes uten samtykke. Det er for eksempel ikke lov til å ha det på en PC som er koblet til nett.
– Vi hadde aldri fått lov til å hente ut informasjon om etterkommerne etter kun fire mennesker uansett, sier hun.
Tyldum mener politiets register viser manglende forståelse av etniske minoriteter.
– Det å få oversikt over en etnisk gruppe er litt mer komplisert enn å bare trekke streker i et slektstre. Man trenger ikke å regne seg som rom selv om man har en far eller bestefar som er rom. Å klassifisere personer basert på hvem som er besteforeldre og foreldre, er en måte å inndele mennesker på som er ganske sjelden i dag.