IS har ikke gjenoppstått. De har vært der hele tiden.
Angrepet i Moskva er en påminnelse om at «gamle» konflikter fortsatt lever, og at ondskap følger en egen logikk.
«Dette er en del av en normal pågående krig mellom IS og antiislamske land.» Slik forklarte den islamistiske gruppen som kaller seg Den islamske staten (IS) hvorfor den gjennomførte et terrorangrep i Moskva fredag kveld. Over 130 mennesker er bekreftet døde etter at minst fire menn begynte å skyte i en konserthall.
Omfanget er dermed minst like stort som det islamistiske angrepet i Paris i november 2015 på blant annet konsertstedet Bataclan. Den gang drepte angriperne 130 mennesker.
I Russland er det mange som hevder at ukrainere er ansvarlige for blodbadet. For Vladimir Putin hadde det kanskje vært den enkleste og beste forklaringen. Han kunne pekt på fienden og brukt
angrepet til å samle støtte omsin katastrofale krig i Ukraina.
Påstandene fra IS om at de står bak, kompliserer bildet og gjør det hele forvirrende. Hvorfor skulle terrororganisasjonen slå til i Moskva nå? Hva prøver de å oppnå?
Formange virker detmerkelig. Her er tre grunner til at det likevel er sannsynlig at terrorgruppen står bak angrepet i Russland.
1. IS slåss fortsatt for kalifatet. Egentlig er det ikke så overraskende at IS skulle slå til i Russland. Gruppen har terrorisert land over hele kloden de siste ti årene med små og store aksjoner. Det er dessuten bare knapt fem år siden «kalifatet» deres i Irak og Syria falt. Mange av krigerne rømte og omorganiserte seg andre steder.
IS har aldri forsvunnet. De har utført en lang rekke angrep hvert eneste år. Det har bare skjedd så mye annet som har tatt oppmerksomheten: en pandemi, krigen i Ukraina, krisen i Gaza. Men islamistene har ikke stanset sin hellige krig, selv omoverskriftene er blitt færre.
IS har fått et solid fotfeste i Afghanistan etter at Nato-styrkene forlot landet i 2021, ifølge amerikansk etterretning. Gruppens «avdeling» i området Khorasan går under betegnelsen ISIS-K.
Her ønsker IS å gjenopprette kalifatet med et område som strekker seg fra Afghanistan til Pakistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Iran, skriver BBC.
IS kjemper for øvrig også mot Taliban om makten i Afghanistan, og de utfører angrep i mange andre muslimske land.
Mye har vært sagt og skrevet om ekstremistene i IS og deres «filosofi» de siste ti årene. Ondskapens logikk er ikke lett å forstå. Den islamske staten er ikke en stat, men fundamentalistisk dommedagskult som sprer middelaldersk brutalitet ved hjelp av moderne teknologi.
Terroren i Moskva er en påminnelse om at voldelige islamister fortsatt er en stor og alvorlig trussel. Det samme er for øvrig den pågående rettssaken mot Zaniar Matapour i Oslo.
2. IS er relativt etterrettelige. IS er ganske nøye med når og hvordan de påtar seg ansvar for terrorhandlinger, ifølge eksperter. Det er et slags system i galskapen. Derfor ville det være rart og atypisk at gruppen skulle ta ansvar for et angrep utført av Ukraina.
IS bruker forskjellige formuleringer og kanaler avhengig av hvordan angrepene er blitt utført. Noen ganger har organisa
sjonen hatt en direkte rolle i planlegging og utføring. Det var for eksempel tilfellet med de store terrorangrepene i Brussel og Paris i 2016.
Andre ganger har gjerningspersonene sverget troskap til IS, men handler alene. Da spiller terroristen ofte inn en video eller tar bilder av seg selv før angrepet, og IS publiserer så budskapet i etterkant. Det har ofte også vært kontakt mellom gruppen og den som utfører angrepet på forhånd.
IS bruker enten tjenesten Telegram eller sitt eget informasjonsorgan Al Amaq til disse kunngjøringene. Gruppen tok blant annet på seg ansvaret for et stort terrorangrep i Iran i januar, med lignende etterspill som i Moskva.
3. USA bruker etterretning som
sannhetsvitne. I forkant av angrepet advarte amerikansk etterretning om at noe var i gjære. USA gikk ut offentlig med sin bekymring. Amerikanerne pekte også på ISIS-K, terrorgruppens «avdeling» i Afghanistan.
Flere vestlige ambassader fulgte opp og frarådet sine borgere å være til stede på konserter og andre store arrangementer i den russiske hovedstaden.
Like før angrepet skjedde, avviste Vladimir Putin amerikanernes advarsler som «utpressing». Men USA har de siste årene brukt offentliggjøring av etterretning som en svært bevisst strategi mot feilinformasjon.
Det skjedde for eksempel rett før Russland invaderte Ukraina. Det har også skjedd flere ganger under krigen i Gaza.
Dette er en måte å forebygge falske nyheter og forsøke å komme i forkant av konspirasjoner og spekulasjoner på. USA overbeviser neppe russere og vestlige konspiratorikere i denne saken.
Men strategien har likevel en dobbel effekt: Den gjør det vanskeligere for Russland å dytte skylden over på Ukraina. Og den minner vestlige land på at trusselen fra IS må tas på alvor, selv når andre konflikter tar det meste av oppmerksomheten.
❝
IS har aldri forsvunnet. Iislamistene har ikke stanset sin hellige krig, selv om overskriftene er blitt færre.