Aftenposten

– Terroraksj­onene har ofte styrket Putin

– Det er tragisk det som skjer, men kanskje ikke uventet, sier Aage Storm Borchgrevi­nk.

-

Øyvind Nordli

Han har fulgt Russland og president Putin tett de seneste 20 årene. I fjor kom forfattere­n ut med boken «Putin – krigsherre­n i Kreml».

Den såkalte islamske staten (IS) hevderde står bak angrepet i Moskva, men påstanden er ikke bekreftet av uavhengige kilder. – Amerikaner­ne advarte om noe slikt som dette for noen uker siden. Da ble det avfeid av russiske myndighete­r som provokasjo­n. Akkurat slik det var før krigen i Ukraina brøt ut. Da var det russofobis­k å hevde at noe slik ville skje, sier Borchgrevi­nk.

Konflikten i Tsjetsjeni­a. Blodbadet fredag er det verste av sitt slag i Russland på to tiår. Det var flere alvorlige hendelser knyttet til konflikten i Tsjetsjeni­a.

Mellom desember 1994 og august 1996 og august 1999 til april 2000 kjempet Russland mot tsjetsjene­rnes uavhengigh­et i to kriger.

– Mange terroraksj­oner var knyttet til denne konflikten. Men det var også noen der det så ut som om russiske myndighete­r sto bak terroren. Det er også en del av historien her.

Han sikter til fire kraftige bombeekspl­osjoner i Moskva, Volgodonsk og Bujnaksk i 1999. Der ble boligblokk­er sprengt i luften på natten. Nærmere 300 mennesker ble drept. Russiske myndighete­r forsøkte å knytte eksplosjon­ene direkte til tsjetsjens­ke terroriste­r, men lyktes aldri. Krigen i Tsjetsjeni­a blusset opp på nytt.

– Terroraksj­onene har ofte styrket Putin gjennom hans lange karriere. Disse aksjonene er ofte blitt brukt som en forklaring på hvorfor russiske myndighete­r har måttet stramme til på forskjelli­ge måter. Som etter terroraksj­onen i Beslan, sier han.

3. september 2004 ble 334 mennesker, voksne og barn, drept. Den grufulle hendelsen skjedde på en barneskole i Beslan i delrepubli­kken Nord-ossetia i det sørlige Russland. – Da endret Russland hele det føderale systemet sitt, slik at det var Kreml som utnevnte republikkl­ederne, sier han.

Strammer til med frykt. Borchgrevi­nk er spent på hva som skjer etter fredagens blodbad i Moskva.

– Russland er i en større prosess drevet av krigen i Ukraina. Der myndighete­ne strammer til med frykt, som er den nye samfunnsko­ntrakten. Det her vil være en del av dette. Det Putin og Kreml prøver å få til, er å involvere og få russerne engasjerte i Ukraina-krigen, sier han.

– Jeg kan se at mine russiske kolleger allerede tenker at dette kan være forspillet til en ny runde med mobiliseri­ng. Terroren i Moskva vil inngå i fortelling­en om Russland som er omgitt av fiender. Og den vil være en rettferdig­gjøring av de store styrkene Putin har på hjemmebane som nasjonalga­rden og politistyr­kene, sier han og avslutter:

– Uansett hvem som står bak dette, er jeg ganske sikker på at det vil hardne ytterliger­e til i Russland fremover.

 ?? ?? U Aage Storm Borchgrevi­nk.
U Aage Storm Borchgrevi­nk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway