– Det verste man kan gjøre i min situasjon, er å gjemme seg vekk
John Kristian Løland (76) nekter å la sykdommen ødelegge humøret sitt. Nå er han med i et banebrytende forskningsprosjekt som skal gjøre det enklere å påvise Alzheimers.
Stavangermannen John Kristian Løland fikk påvist Alzheimers i fjor, men kona Anne Marit Kvaløy (71) så de første tegnene allerede i 2021.
– Når jeg prater med fremmede, pleier jeg bare å si at «forresten så har jeg Alzheimers, så det hender jeg glemmer litt», sier Løland, og smiler.
– Det var noen øyeblikk han begynte å glemme eller surre med ting han alltid hadde visst før, sier Kvaløy.
Men det var en spesiell episode som gjorde at hun ringte legen.
I 2022 var paret i en begravelse. De hadde lagt merke til barnebarnet til den avdøde, en liten gutt, som var veldig lei seg.
– Flere timer etter at vi hadde kommet hjem fra begravelsen, reagerte Jon Kristian på at den lille gutten gråt. Han ble usedvanlig emosjonell, forteller Kvaløy.
Hun sier reaksjonen var så uventet og så mye større enn det som ville vært naturlig for mannen, at hun skjønte at noe måtte være galt.
Etter noen tester fikk de bekreftet at han hadde Alzheimers.
– Det verste var nok beskjeden om at jeg ikke fikk kjøre bil lenger, sier Løland, som siden her blitt veldig god på å reise med elsykkel.
Ny forskning. Hos legen fikk Løland tilbud om å delta på noe helt nytt. En forskningsstudie som skal finne ut om en blodprøve som kan påvise Alzheimers, er nøyaktig nok til å kunne brukes i fastlegepraksis.
Studien foregår i hele Sør-Rogaland, og begynte først for Stavanger kommune 1. juni 2023, og for resten av sørfylket 1. september 2023.
Så langt har 40 deltakere bidratt med blodprøve. Målet er å få inn blodprøve fra 200 pasienter.
Løland sa ja til å delta.
I dag har over 100.000 mennesker i Norge demens, og over 400.000 er nær pårørende til noen med sykdommen. Antallet vil trolig doble seg i løpet av de neste tjue årene.
Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) er ansvarlig for den nye forskningsstudien i Sør-Rogaland ABBA-GP.
Anita Sunde, allmennlege og Ph.d. kandidat i SESAM, er med på å utforme og gjennomføre prosjektet.
– Det er viktig at studien blir kjent, sier hun.
I dag behøves en ryggmargveskeprøve eller en skanning av hjernen for å få påvist Alzheimers sykdom. Dette må du på sykehuset for å få utført.
Moderne forskning har gjort det mulig å påvise sykdommen med en blodprøve, som kan utføres enkelt hos fastlegen.
Nå undersøkes det om prøven er nøyaktig nok til å kunne tas i bruk hos fastlegen.
– Bedre utredning vil være med på å bidra til bedre behandling, forklarer Sunde.
Alle fastleger i Sør-Rogaland er invitert til å være med på prosjektet og kan ta blodprøve av pasienter med mulig kognitiv svikt, dersom de ønsker å delta i studien.
Det langsiktige målet er å få på plass en lett tilgjengelig, nøyaktig og ikke-invasiv metode for å oppdage personer med Alzheimers tidlig – for så å ha behandling som bremser demensutviklingen klar.
Ønsker åpenhet. – Om blodprøven kan hjelpe de som kommer etter meg, er det veldig fint å vite at jeg har bidratt til den forskningen, sier Løland.
Han har ingen problemer med å være åpen om sykdommen sin.
– Det verste man kan gjøre i min situasjon, er å gjemme seg vekk, sier han.
Kona er helt enig.
– Jeg forstår ikke hvorfor man ikke skal være åpen om det, jeg tror det er viktig, sier hun.
Selv om Løland har Alzheimers, så er han ikke dement. Derimot risikerer han å bli det, siden Alzheimers er den vanligste årsaken til demens.
Står i det sammen. Noen utfordringer i hverdagen blir større enn andre. Løland kan for eksempel ha problemer med å huske navn på folk og steder.
– Det hender også at du må lete etter de rette ordene iblant, og at du reagerer på ting litt annerledes enn før, minner Kvaløy mannen om.
Mer rastløs har han også blitt, poengterer han.
– Jeg går ofte på tur med andre demenssyke, tar en kaffekopp med venner, og er generelt ganske aktiv, sier Løland.
Han har sporingsbrikke i mobilen, en notatblokk i lomma, og tiden han kunne bruke motorsaga, er forbi. Men bortsett fra dette, lever Løland omtrent som før.
Kvaløy sier det var en omstilling da mannen fikk Alzheimers, og som pårørende kjenner hun at hun kan bli sliten til tider.
Likevel er hun takknemlig for at de tross alt har det veldig bra sammen.
– På en måte har vi denne sykdommen sammen, sier Kvaløy, mens hun klemmer hånden til Løland.
❝ Det var noen øyeblikk han begynte å glemme eller surre med ting han alltid hadde visst før Anne Marit Kvaløy (71), kone
Alle kan delta. Alle personer over 40 år kan delta i forskningsstudien gjennom å kontakte fastlegen sin. Kravene er at personen har symptomer på begynnende kognitiv svikt.
Dette kan for eksempel være at hukommelsen, språket eller orienteringen er blitt dårligere.
– Blodprøven sendes til SUS, før den sendes videre til nevrokjemikere i Sverige som er med på prosjektet, sier Sunde i SESAM.
Pasientene som tar blodprøven vil uansett få tilbud om standard demensutredning og svar på denne.
– I hjernen har vi mange proteiner, og for å avdekke om man har Alzheimers sykdom ser man etter såkalte proteinavleiringer i hjernen. Disse proteinene sendes ut i blodet, og det er dette blodprøven skal fange opp, forklarer Sunde.
Prosjektet skal fullføres i løpet av 2025.