Det er drøyere enn de fleste kunne forestilt seg
Ny bok kaster lys over den mektige russeindustrien. Dette er stygt, virkelig stygt.
Så nærmer årets russefeiring seg, og for noen unge er det en stor satsing. De dyreste bussene kan koste to-tre millioner kroner, i tillegg kommer russedresser og masse andre utgifter. Ungdommene kan også binde seg opp i kompliserte økonomiske avtaler uten at foreldrene er skikkelig informert. Det kan koste dem dyrt.
Journalist Ivar Brandvol i VG har tidligere belyst hvordan firmaene i bransjen klarer å lokke penger av ungdommene. Med research på hemmelige kontrakter, data fra sosiale medier og intervjuer med en rekke ungdommer tegner han nå det store bildet i boken «Fitte & diesel». Det er drøyere enn de fleste kunne forestilt seg.
Budskapet er: Norske skoleelever pumper årlig en halv milliard kroner inn i en usunn bransje. Fem mektige menn, som også er forretningspartnere, dominerer. Alle navngis. I tillegg omtales flere titalls andre bedrifter og aktører ved navn.
Det er tvilsomme avtaler og hemmeligstemplede kontrakter. Sjåfører jobber ofte svart, og bussene kan være livsfarlige.
Jentene forteller. Brandvol har fått jenter fra åtte busser over hele landet til å fortelle om kontakten med mektige selskaper og enkeltpersoner. Disse vitnesbyrdene, som ofte involverer rus og seksualitet, er rystende lesning.
Datamaterialet synes å være robust, teksten er nøktern og tonen lavmælt. Brandvol bruker det for å begrunne sine teser: Mennene har stor makt, og de er villige til å bruke den overfor ungdommer som knapt er ute av barndommen.
For eksempel er det få virkelig kule busser, med sidestilte seter og store dansegulv. Mange ønsker dem. De som forvalter bussene sitter altså på knappe goder.
De hemmelige kontraktene. Den synlige siden av russetiden er busser som ruller og ungdommer som danser og synger. Men det skjuler en kompleks symbolsk og hierarkisk orden.
Jeg har selv interessert meg for dette i mange år, uten å få grep om hvordan noen klarer å etablere posisjoner med høy prestisje.
Brandvol tar det steg for steg. Han starter med en 20-siders ordliste, med en innføring i begreper som A-buss, satsebuss og konsept. Ved hjelp av verktøykassen bretter han ut hvordan firmaene «hjelper» ungdommene til å klatre i hierarkiet.
Selgerne er ofte unge, de kan
❝ Mennene vi får beskrevet, vet hva de gjør og tjener masse penger. De gir seg neppe så lett.
stilen og symbolene. De fester sammen med ungdommene og filmer det. Russedress er den største aktøren, med egen avdeling som lager proffe filmer for Snapchat, Tiktok og Instagram.
Kongelig varp. Forfatteren viser hvordan bransjens største PRvarp var at kongehuset i 2023 delte et bilde av prinsesse Ingrid Alexandra. Alle kunne se at russedressen hennes var fra den dyreste serien til Russedress. De valgte selvsagt bussen hennes – Studio 23 – til Årets russedressbuss på en storslått lansering.
Programlederen ber alle chugge (drikke fort) fem pils. Det er nok av Tequila-shots. Alt gikk viralt på Snapchat og Instagram. Alle visste at Studio 23 var prinsessens buss.
Ble kastet ut. Det offentlige ordskiftet har vært preget av bekymring for fyll, vold og festovergrep i russetiden. De siste årene har det kommet et nytt tema: mange holdes utenfor og noen kastes ut av bussene. En av de mest smertefulle fortellingene i «Fitte & diesel» legges i munnen til «Emilie»:
Hun var med på buss og gledet seg til feiringen. Så kom en iskald SMS om at hun var kastet ut. Hun hadde betalt mye penger og lagt inn masse dugnadsarbeid, men også undertegnet en hemmelig kontrakt som innebar at hun ville få bøter dersom hun fortalte noe. Hun gikk først rett i kjelleren, men tok så kampen.
Det endte med en erstatning i tingretten etter et par år, men erfaringen var forferdelig. Brandval drar oss gjennom trinnene: en uventet SMS kom til å kaste mørke skygger i flere år.
Kunnskap for endring. Russetiden har røtter tilbake til etableringen av vårt første universitet i 1811. De lange tradisjonene og preget av akademisk elite har gitt et teflonbelegg mot kritikk. Selv mener jeg at feiringen er en høyrisikosone for skader, overgrep og stille eksklusjon. Nå mener også Jonas Gahr Støre at det har gått for langt. Han ga marsjordre til tre statsråder: De må ordne opp.
Da vil boken vil bli nyttig. Ivar Brandvol bretter ut en mørk verden, effektivt og analytisk. Men mennene vi får beskrevet, vet hva de gjør og tjener masse penger. De gir seg neppe så lett.
De fem enkeltpersonene som navngis i boken, og som her omtales som «fem mektige menn som også er forretningspartnere», har takket nei til samtidig imøtegåelse.