Har Beyoncé ødelagt «Jolene»?
Fredag slapp Beyoncé albumet «Cowboy Carter», en nesten halvannen time lang hyllest til countrymusikken. Her er fem spørsmål om albumet mange snakker om:
1. Hva har inspirert henne?
Beyoncé kommer fra tjukkeste countryland, Houston i Texas. Hun har både besøkt og opptrådt på rodeo i oppveksten. Det nye albumet trekker veksler på musikken hun elsket da hun vokste opp: countrymusikk, klassisk R & B og blues.
I en Instagrampost fra sist uke skriver Beyoncé at albumet springer ut av en «hendelse da hun ikke følte seg velkommen». Det kan være en referanse til da hun opptrådte sammen med Dixie Chicks i 2016. Opptredenen ble veldig dårlig mottatt hos det klassiske countrypublikummet.
Clare Thorp i BBC mener Beyonces coverversjon av Beatles’ «Blackbird» er en nøkkel til albumet. Paul Mccartney har selv erklært at sangen er en hyllest til Little Rock Nine, de svarte studentene som trosset de ekstreme raselovene i Sørstatene. In 2018 sa han dessuten at «blackbird» skulle forstås som «en svart jente». Beyoncé synger den sammen med flere svarte kvinnelige countrymusikere.
2. Er det plass til svarte kvinner i amerikansk country?
Beyoncé har toppet både de vanlige hitlistene og country-listen i USA med singelen «Texas Hold ’Em». Det er hun den første svarte kvinnelige artisten i USA som gjør.
Historisk har svarte vært fraværende i amerikansk country. En gjennomgang av radiospilling, prisnominasjoner og representasjon fra plateselskaper mellom 2000 og 2020, viser at hvite er helt dominerende.
Såkalte Bipoc-artister (Black, Indigenous, People Of Color) utgjorde under 4 prosent av industrien og bare 2,3 prosent av radiospillingen i perioden. Bipockvinner var praktisk talt helt fraværende.
Musikkhistorikere peker likevel på at både instrumenter, repertoar, vokal- og instrument-teknikker henter mye fra afroamerikansk tradisjon. Banjoen har for eksempel røtter i Vest-afrika.
Filmskaper Ken Burns, som har laget dokumentarserien Country Music, peker på at svarte i mange tiår ble skjøvet ut av countryindustrien av sjefene i bransjen.
3. Men ... «Jolene»?
På «Cowboy Carter» har Beyoncé har laget sin versjon av en av countryhistoriens største klassikere, Dolly Partons «Jolene» fra 1973. Det har satt fyr på kommentarfeltene.
Beyoncé har nemlig skrevet en ny versjon av teksten. Istedenfor den sårede kvinnen som trygler Joline om ikke å ta mannen hennes, iscenesetter Beyoncé en tøff kvinne som advarer, nærmest truer, Jolene.
Forfatter Olaug Nilsen er en av dem som mener det vesentlige går tapt: «Er det sånn at Beyoncé ikkje evnar å fremføre ein tekst som Jolene med den nødvendige sårbarheita? ... Kunne ho ikkje berre ha skrive ei låt selv?», skriver hun på Facebook.
En rekke kulturpersoner er enige: «Dette er ille». «Stakkars Beyoncé som ikke skjønner at det er den nakne ærligheten og sårbarheten som er styrken i Dollys uforlignelige versjon.»
Men flere mener Beyoncé har laget en nyskapende versjon. Og som Dolly Parton selv sier det: «Wow, jeg har akkurat hørt Jolene. Beyoncé gir den jenta trøbbel, og det fortjener hun!»
4. Samarbeid og hyllest
Beyoncé hyller flere av de største countrystjernene gjennom tidene på «Cowboy Carter». Dolly Parton introduserer coverversjonen av sin egen sang. Willie Nelson, som fyller 91 år i april, dukker opp som radiovert. Strofer fra Patsy Clines store hit, «I Fall to Pieces» er med. Stevie Wonder, Pharrell Williams og, naturlig nok, ektemannen Jay Z er blant de svært mange stjernene og produsentene som nevnes.
Lydbildet på albumet er annerledes enn på den klassiske popmusikken hennes. Det er langt mer bruk av akustiske instrumenter. En «gumbo» av lyder, skrytes det i presentasjonen: Trekkspill, munnspill, vaskebrett, mandolin, steelgitar, ukulele, hammondorgel og banjo blir nevnt.
Og ja, at neglene til Beyoncé bidrar til rytmene.
5. Er det egentlig et countryalbum?
Det er variasjon i mottagelsen av «Cowboy Carter», men mange anmeldere syns det er et strålende album. Konseptet er helt klart country, men en rekke av låtene kan ikke nødvendigvis plasseres i en klar kategori.
Det lekes med rock, rap, R & B og ideen om hva amerikanskhet er, peker flere på.
En av de aller mest kritiske anmelderne er Chris Richards i Washington Post.
«Beyoncés «Cowboy Carter» er ikke et countryalbum. Det er verre», skriver han. Richards mener albumet er overfladisk og at Beyoncé egentlig sutrer over at hun ikke har fått mer anerkjennelse. Det er laget for å vinne de store prisene i musikkbransjen, mener han.
På motsatt side står anmelderen Alli Patton i countrymagasinet Holler:
«Countrysjangeren alene fortjener ikke å kreve eierskap til dette mesterverket», er hennes konklusjon. Hun gir karakteren ti av ti mulige.