– Lesmed den stemmen du har
Å lese høyt for barna er noe av det viktigste man kan gjøre for å påvirke barnas språk. Likevel droppes det av overraskende mange foreldre. Her er forfatterens tips for å få barna hekta på historier.
Hvordan skal vi gjøre leseøktene mer spennende for barna? Det spør Birgit Mikalsen Nedreberg. Hun er Aks-leder ved Haugenstua skole og har samlet sine kolleger til workshop for å bli bedre høytlesere.
Dette er en del av et «Leseløft»prosjekt ved skolen somskal øke lesekompetansen.
– Over 50 forskjellige språk er representert på vår skole. For å øke lese- og skriveferdighetene er vi avhengig av gode aktiviteter, som høytlesning. Og der trenger vi kompetanse i møtemed barna, sier hun.
Til å vise teknikker og gi inspirasjon, har de invitert barnebokforfatter Rolf Magne Golten Andersen.
Selv om han briljerer med alle stemmene i sitt bokunivers, med tullestemme, rytme, hvisking, skummelstemme, høyt og lavt, er hans første råd beroligende:
– Lesmed den stemmen du har. Du trenger ikke å være noen du ikke er hvis det ikke er naturlig for deg. Første bud er: Ta opp en bok og les den. Det er begrenset hvor feil det kan gå, sier han.
❝ Noen synes det er litt skummelt å lese høyt, man blir litt selvbevisst
Birgit Mikalsen Nedreberg, Aks-leder
❝ Ta opp en bok og les den. Det er begrenset hvor feil det kan gå.
Rolf Magne Golten Andersen, barnebokforfatter
Tre timers biltur med kaos. Han er nylig prisvinnende innleser for barn og ungdom og forfatter, og har blant annet gitt ut 36 lydbøker om den gale oppfinneren Kokosbananas.
Men det er høytlesning han virkelig brenner for.
Som gutt på sent 80-tall maste han seg til en kassettspiller for å kunne spille av hørespill. Det var hans vei inn i bøkenes verden. Og det vil han gi videre til barna sine.
– Selv om jeg er forfatter, leser jeg ikke såmange bøker som før. Men barnamine skal det, understreker han.
Historiene om Kokosbananas ble til på en kaotisk bilturmed to barn og samboer. Han slang ut en fortelling om en familie som både er en blanding av kokos, banan og galskap, og plutselig ble den tre timer lange bilturen starten på et lydbokunivers.
Han har også reist landet rundt og lest for rundt 10.000 barn. Han har sett hva som fanger dem i historiefortellingen.
– Jeg har hatt opplesninger der noen barn er så urolige at de gjør flikkflakk rett foran meg. Men så klarer jeg å fange oppmerksomheten deres mot slutten. Og så viser det seg at de har fått med seg alt underveis, sier han.
Barna vil bli lest for. Både han og forskere er overrasket over at høytlesing ikke ser ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som man gjerne har trodd.
For én av tre foreldre oppgir at de leser ingen eller få bøker for barna sine (3–6 år).
Mens 80 prosent av barna som er spurt ønsker å bli lest for. Det viser en studie fra Universitetet i Stavanger.
En forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo forsket på barns språkutvikling under pandemien, i ukene da alt stengte ned. De var overrasket over at ordforrådet til de minste barna økte mer under nedstengningen enn det som var forventet for aldersgruppen.
De konkluderte med at å lese høyt for barna er noe av det viktigste foreldre kan gjøre for å påvirke barnas språk. Og at så lite som 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos deminste barna.
Ut fra egne erfaringer, og med rundt 150 lydepisoder på Cv-en, har Rolf Magne Golten Andersen kommet fremtil noen enkle grep for voksne som skal lese for barn:
Tre steg for å lykkes med høytlesningen. 1. Forbered deg (litt)
Finn frem til bøker du tror barnet vil like, og en gang iblant noen du selv liker. Men ikke forvent at barnet liker bøker fra din egen barndom.
Vit hva du leser og hvem du leser for: Bla litt i boken i forkant, for å forberede deg på hva som kommer. Er det for skummelt? Passer den egentlig for ditt barn? Det blir lettere å tilpasse stemmer og effekter hvis du vet hva som kommer.
Gjør lesingen til en rutine. Benytt de sjansene du har. Men: Ikke gjør det til nok en ting du som forelder skal tvinge gjennom. Det merker barna. Ingenting dreper leseglede så mye som når man må noe. Ha heller et utvalg bøker tilgjengelig du kan teste ut på dem.
Avklar hvor mye dere skal lese i forkant. Så kan det eventuelt bli gledelige forhandlinger om mer.
2. Gjennomføring
Man må ikke være skuespiller, les med den stemmen du har. Men varier gjerne etter handling med innlevelse: varierende tempo, pauser, stemmestyrke – dramatisk høyt eller spennende hvisking?
Det kan hende du blir revet med og ser hva som funker. Det kommer med øving.
Still åpne spørsmål til barnet underveis – hva tror de kommer til å skje? Få demtil å ta stilling til det som skjer i boken, ting som var vanskelige, eller få dem til å dikte videre.
3. Samtale
Bøker åpner for samtaler omli
vet på en helt annen måte enn hvis de sitter på skjerm. Dere er sammen. Og lager et romfor diskusjon: Var det greit å gjøre det mot gutten i boken? Er det lov å sende opp fyrverkeri innendørs?
Gi rom for å snakke om ting man er glad for, bekymret for, nervøs for. Gjennom bøkene får de være med på situasjoner de ennå ikke har opplevd, det gir trening i sosiale ferdigheter. Det er bra hvis de spør og graver.
Ta gjerne en indre evaluering på hva som gikk bra eller ikke, og hva du kan gjøre mer eller mindre av neste gang.
– Noen synes det er skummelt.
På Haugenstua AKS har rundt 35 ansatte fått forsyne seg fra en stor barnebokbunke. De skal trene på teknikkene og grepene forfatteren har vist. Og bli bedre rustet til høytlesningen for de rundt 250 elevene som går på AKS.
– Noen synes det er litt skummelt å lese høyt, man blir litt selvbevisst. Målet er å skape et klima der lesing er gøy og lystbetont, sier Aks-leder Birgit Mikalsen Nedreberg.