Ruter: Går Unibuss konkurs, stanser de fleste bussene
I et skarpt brev til byrådet går Ruter hardt ut mot det kriserammede busselskapet Unibuss. Brevet er unntatt offentlighet.
Oslos største bussoperatør Unibuss er i dyp krise. Selskapet ligger an til et underskudd på 200 mill. kroner for 2023.
Samtidig risikerer de 60 mill. i bøter fra Ruter etter vinterkaoset, da ladeproblemer og lav batterikapasitet førte til tusenvis av innstillinger.
En konkurs er ikke usannsynlig. Skjer det, stanser 60 prosent av alle Oslos busser umiddelbart. Det vil ramme viktige linjer som 20, 21, 31, 37 og 54. Alle de rundt 2000 ansatte mister jobben.
I et brev til byrådet datert 29. februar, som inntil i dag har vært unntatt offentlighet, skisserer Ruter opp to muligheter for Unibuss: Rekonstruksjon eller konkurs.
Konkurs frarådes av Ruter – både av hensynet til de reisende og de økonomiske konsekvensene.
Men det slås også alarm om en annen og hittil ukjent konsekvens: Går Unibuss konkurs, vil kommunens evne til å evakuere byens befolkning i en krisesituasjon, svekkes «betydelig» .
Evakueringsansvar. Årsaken er at Ruter og bussene er sentrale i Oslo og Akershus’ planer for beredskap.
Ruter har som rolle å koordinere evakuering av befolkningen fra ett område til et annet, ifølge brevet. Ved en krise eller evakueringssituasjon er bussoperatørene, blant annet Unibuss, sentrale.
«Hvis en stor operatør som Unibuss går konkurs, vil beredskapen i hovedstadsområdet svekkes betydelig», skriver Ruter i brevet.
Ruter har imidlertid satt i gang forberedelser for å kunne håndtere en eventuell konkurs, heter det i brevet.
Dersom Unibuss derimot går for en rekonstruksjon, vil beredskapen kunne ivaretas som normalt, skrives det videre.
«Har tatt for stor risiko». I brevet redegjør også Ruter for det de mener er årsaken til at Unibuss sliter:
«Slik det nå klart fremstår for Ruter, har Unibuss tatt for stor risiko i sine tilbud i Ruters anskaffelser», heter det.
Ruter hevder at Unibuss har drevet med «utstrakt overoppfyllelse av minimumskrav og relativt sett lav prising av risiko» for å vinne anbud.
Altså mener Ruter at Unibuss har strukket seg svært langt for å sikre at de vinner anbud. Deretter har det vist seg at Unibuss ikke har klart å overholde løftene fra anbudsprosessen.
«Unibuss har blant annet tilbudt busser som enda ikke fantes på markedet da tilbudet ble gitt.»
Vurderer kontraktene. Ruter mener rekonstruksjon vil få de minste konsekvensene for både kunder og de ansatte. Men også at dette vil oppleves som «dramatisk og uavklart» for de ansatte, skriver Ruter.
Den økonomiske risikoen beskrives i brevet som stor:
→ Det er usikkert om en rekonstruksjon vil være nok for at Unibuss skal klare å levere på alle sine kontraktene på lang sikt.
→ Hvis Unibuss søker rekonstruksjon, vil Ruter vurdere å avvikle én eller flere av kontraktene med selskapet.
→ Disse kontraktene vil i så fall overføres til andre operatører gjennom såkalt nødanskaffelse.
Unibuss har i dag åtte busskontrakter med Ruter i Oslo. De har en samlet verdi på én milliard kroner.
Det er opp til styret i Unibuss å vurdere om rekonstruksjon er beste løsning, skriver Ruter.
Leter etter løsninger. Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea (V), opplyser at Ruter og Unibuss jobber med å finne løsninger som ivaretar både passasjene og økonomien – i tråd med spillereglene:
«Dette arbeidet pågår ennå. Jeg kan ikke overta det arbeidet. Det fratar selskapene og deres styrer det ansvaret de har for selskapenes økonomi», heter det i en epost til Aftenposten.
Vea vil ikke svare på hvilken løsning hun mener er best.
Tonje S. Tuhus, pressekontakt i Sporveien, svarer at de ikke synes det er riktig å bedrive verken skyld- eller ansvarsdeling i mediene. Hun skriver følgende:
«Vi jobber nå kontinuerlig for å finne konstruktive løsninger til det beste for Oslos reisende og innbyggere, samt Unibuss’ over 2000 ansatte. Det mener vi det bør være gode muligheter for. Vi har ingen steile krav, bare løsningsforslag og løsningsvilje.»