Sjøminene ble skrotet for 20 år siden. Nå er de på vei tilbake.
– En enkelt sjømine vil kunne senke eller skade skip i alle størrelser, sier kommandørkaptein Bengt Berdal.
Inoen setninger i Forsvarets nye langtidsplan fremgår en endring med ekko fra det gamle invasjonsforsvaret: «Sjøminer er et kosteffektivt våpensystem og regjeringen vil prioritere anskaffelse av systemer for minelegging».
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) bekrefter utviklingen i Sjøforsvaret:
– Regjeringen vil satse bredt på Forsvaret i alle grener og i hele landet. Sjøminer er en del av dette, sier han.
Det er rundt 20 år siden Norge kvittet seg med de siste sjøminene i kystforsvaret. At kapasiteten gjeninnføres, kan varsle om et betydningsfullt skifte.
Avskrekking i ny drakt. Sjøminer er ofte blitt kalt et fattigstatsvåpen, fordi de er effektive og rimelige. Selv mindre stater kan avskrekke både atomubåter og hangarskip med dem.
Nå satser flere rike, vestlige land på sjøminer. Deriblant Norge og Australia. Det er ikke hornminer det er snakk om denne gangen, men noe ganske annet.
Morten Nakjem er forskningsleder for maritim minekrigføring ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Han sier moderne sjøminer er selvstyrende og kan tilpasses på forskjellig vis til forskjellige mål.
– De har avanserte sensorer og prosesseringssystemer som automatisk detekterer og klassifiserer passerende mål, sier han
Langtidsplanen slår ikke fast hva slags sjøminer det er Sjøforsvaret eventuelt skal skaffe seg. Det finnes en rekke typer. Enkelte sjøminer, som amerikanskutviklede «Hammerhead», er mer som en undersjøisk torpedo enn en mine.
Felles for alle er at når kriteriene for avfyring innfris, detonerer de.
– Bare mistanken om at miner er lagt, sprer stor usikkerhet for all ferdsel til sjøs, sier kommandørkaptein Bengt Berdal. Han er sjef for 1. Mineryddingsskvadron i Sjøforsvaret.
Bare det å ha evne til å legge sjøminer har en avskrekkende effekt, sier han.
Det er denne evnen Norge nå skal skaffe seg. Igjen.
❝ Regjeringen vil satse bredt på Forsvaret i alle grener og i hele landet. Sjøminer er en del av dette. Bjørn Arild Gram, forsvarsminister
Velegnet kyst. Norges kyst- og havområder er generelt velegnet for minelegging. I Norge ble sjøminer første gang tatt i bruk i 1873, da det ble lagt et minefelt i Drøbaksundet. Under begge verdenskrigene, og helt frem til 1990-tallet, var det minefelt i flere norske fjorder.
Det forteller Bjørnar Lekven, orlogskaptein i Sjøforsvarets stab. Han har studert sjømineteori og tidligere argumentert for at Norge bør ha sjøminer.
Å legge ut miner er imidlertid ikke enkelt. Eller ukontroversielt. Drivende miner, som kan ramme tilfeldige mål, er ikke lenger tillatt. Men havstrømmer, dårlig vær, uhell og sabotasje kan føre selv forankrede miner på avveie.
Med over 8800 km med olje- og gassrørledninger på norsk sokkel, omfattende fiskeriaktivitet og kommersiell skipstrafikk, sjøkabler, havvindanlegg og olje- og gassinstallasjoner på kryss og tvers, har faren ved minelegging økt.
Vil sikre forsyningslinjer. – Det er blitt et «spindelvev» uti der. Det vil være en risiko for å ødelegge noe. Det er nå også mer forskning på effekten av sprengninger i nærheten av sjøpattedyr og fisk. I et skarpt scenario blir slikt gjerne ikke tatt hensyn til, men i fredstid må man det, sier orlogskaptein Lekven.
– Norge hadde flere tusen miner frem mot 1990-tallet, men avviklet omsider minelagrene da invasjonsforsvaret som konsept ble lagt ned, sier Bengt Berdal.
Årsaken til at sjøminer nå ønskes igjen, er ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram at de « ... kan brukes for å hindre en motstander fra å bevege seg inn i viktige norske havområder.»
– Sjøminer vil spesielt være relevant for å sikre at vi kan ta imot allierte forsterkningsstyrker som kommer sjøveien til Norge, og for å opprettholde sikre forsyningslinjer i en krigssituasjon, sier Gram.
Norskekysten er blitt viktigere for logistikkformål etter at Sverige og Finland kom med i Nato. Samtidig ruster både Kina og Russland opp i stor fart og satser tungt på maritime kapasiteter.
– På tide. Men legging av sjøminer har ikke blitt gjort i Norge på mange år.
– Minelegging er en kompetanse som er i ferd med å dø ut, mener Lekven.
Han er åpen om at det vil ta tid før man får på plass en troverdig kapasitet, men ble likevel positivt overrasket over at regjeringen varsler en satsing.
– Jeg tenkte det er på tide. Sjøminer er noe vi trenger, sier han.