Parlamentarisk kontroll i kriser

Jusprofessor Knut Magne Skodvin har 12. april en kommentar til min kronikk om å gi fullmakt til regjeringen til å pålegge sivil arbeidsplikt under kriser. Han overser hvorfor jeg mener forslaget er en fare for demokratiet.

Vi har flere lover som gir omfattende nødfullmakter til regjeringen:

→ beredskapsloven

→ smittevernloven

→ og den opphevede koronaloven

I alle disse er ekstraordinære fullmakter ledsaget av særlige parlamentariske kontrollmekanismer. I høringsforslaget er s likekontrollmekanismer droppet, bortsett fra en meldeplikt til Stortinget. Skodvin peker på at Stortinget har mange regulære måter å kontrollere regjeringen på.

Det er selvsagt riktig. Men til nå har vi altså bygget på at disse ikke er tilstrekkelige til å kontrollere regjeringens bruk av ekstraordinære fullmakter. Hverken forslaget eller Skodvin gir noen begrunnelse for hvorfor det ikke lenger er nødvendig med forsterket parlamentarisk kontroll i kriser.

Jeg pekte dess utenpå a terfaringen viser at domstols kontrollen med regjeringens bruk av kriser er svak. Dette er en tradisjon i norsk rettspraksis som skriver seg helt tilbake til landssvikoppgjøret. Når regjeringen får nye, omfattende ekstraordinære fullmakter, bør man også vurdere hvordan man kan styrke domstolenes kontroll med bruken av dem. I stedet inneholder forslaget fullmakt for regjeringen ti lås vekkedomstols kontrollen. Dette kommenterer Sko dvin ikke.

Vi er helt enige om at det er viktig med politiskvilje til vedvarende arbeid med beredskaps hjemler. Men denneviljen bør også omfatte å utvikle mekanismer for kontrollen med bruk av slike hjemler. Dette for at de ikke skal bli redskap for dem som vil undergrave demokratiet og rettsstaten.