Rene meningsytringer bør ikke straffes

I Aftenposten 12. april beskriver medieviter Axel Iversen de skremmende aspektene ved den skotske hatytringsloven som nå er trådt i kraft.

I innlegget er det én ting som glimrer med sitt fravær: omtale av straffelovens paragraf 185 – den norske parallellen til den skotske loven. Når det gjelder denne paragrafen, og anvendelsen av den, finner vi punkt for punkt de samme elementene som Iversen omtaler.

Det gjelder ikke minst det høyst subjektive ved «hat» og «hatefulle ytringer». Iversen skriver at den skotske loven «er så uklart formulert at den er et statsstøttet angrep på ytringsfriheten som kommer til å virke nedkjølende på samfunnsdebatten».

Dette gjelder også vår paragraf 185, som det er blitt påpekt gjentatte ganger i debatten om paragrafen.

Iversen skriver: «Mange frykter at loven kommer til å skape et samfunn av angivere og tystere.» Det er opprettet 400 sentre hvor det kan leveres inn anmeldelser. I Norge anmoder politiet befolkningen om å levere anmeldelser ved mistanke om «hatytringer».

Både i Skottland og Norge er «hatkriminalitet» blitt et prioritert område for politiet, og det kan gå utover arbeidet med annen og alvorligere kriminalitet.

Ifølge Iversen er «loven uttrykk for en paternalistisk, politisk elite» som «nå forsøker å bruke loven til å beskytte seg mot kritikk og mot «deplorables» som ikke deler deres verdier». Også i Norge er det vanlige og ikke spesielt ressurssterke personer som er rammet, mens «profilerte» anmeldte har gått fri.

I et liberalt demokrati bør rene meningsytringer ikke straffes. Både den norske og den skotske hatytringsloven bryter med dette prinsippet. Det er en trussel mot ytringsfriheten. Stig S. Frøland Professor i medisin