Har du et pliktoppfyllende barn? Styr unna disse fellene.
Gjør barnet ditt stort sett som det får beskjed om? Det er selvsagt behagelig for husfreden. Likevel er det flere ting man bør være obs på.
Amalie Lereng
Har du et «englebarn»? Da bør du styre unna disse fellene, mener ekspertene:
Felle 1: Du roser bare det barnet gjør. Det er lett å bli stolt av et barn som er pliktoppfyllende eller veldig god til noe.
– Fellen er om du kun trekker fremdisse egenskapene, sier psykolog Hedvig Montgomery.
Sagt med andre ord: Du glemmer andre sider og roser bare hva barnet får til. Ikke hvem det er.
Montgomerys råd:
→ I stedet for å si: «Det er fint at du sitter stille», si heller: «Det var fint å sitte her sammen med deg. »
Felle 2: Det blir ikke rom for å feile.
Å lære barna å feile er noe av det viktigste du gjør, mener Montgomery. Faktisk er det å gjøre feil en viktig del av det å gjøre riktig: Man justerer og prøver igjen senere.
Derfor blir måten foreldre snakker om feil på, veldig viktig. Spesielt om man har barn som har så lyst til å gjøre riktig med én gang.
Montgomerys råd:
→ Øv på å dumme deg ut selv! Eller i alle fall: Prøv noe du ikke kan, og vis at det går bra likevel.
→ Vær åpen om egne feil i hverdagen.
→ Pass på at det er latter i familien hver eneste dag. Latter er enmåte å løse opp og vise at dette går fint på, og man viser barna at det er plass til uventede ting.
Felle 3: Du settermerkelapper.
«Du er alltid så flink, du!»
«Nei, men du får det jo alltid til!»
Psykolog Hanna Damskau møter flere klienter som har fått høre slike setninger gjennom hele livet. Selv om de er ment som komplimenter, kan de utvikle seg til vedtatte sannheter som det blir skummelt å avvike fra.
Da kan tanker som « hvem er jeg hvis jeg ikke får det til?» eller «hva hvis jeg ikke klarer mer?» melde seg hos barnet.
Damskaus råd:
→ Unngå å sette «alltid»- og «aldri»-merkelapper på barna.
Felle 3: Du avfeier frykten. «Vil pappa være like glad i meg hvis jeg ikke er god i fotball?»
«Vil vennene mine fortsette å være sammen med meg om jeg ikke har de riktige klærne?»
Noen barn er redde for hva som skjer dersom de ikke lever opp til andres forventninger. Som forelder er det naturlig om instinktet ditt er å svare på denne frykten ved å si ting som: «Nei, men det er jo ikke noe å være redd for.»
Men på denne måten avfeier man litt barnas frykt, mener Damskau.
Damskaus råd:
→ Vær oppriktig nysgjerrig på hva barnet er redd for. Hvis ikke kan barnet bli sittende alene med frykten.
→ Sett deg ned med dem og prøv å gjette hva de tenker: «Kan det være sånn at du er redd for at jeg kommer til å være mindre glad i deg hvis ...» Slik hjelper du dem med å sette ord på fortvilelsen. Da har du også en bedre mulighet til å nyansere.
Felle 4: Du pusher for mye. Se for deg at barnet ditt hadde håpet på en sekser på en prøve, men kommer hjemmed en firer. Flere av de pliktoppfyllende ungdommene Damskau møter, forteller om hvor feil det kan slå ut hvis man får råd som: «Ja, ja. Du får jobbe hardere neste gang.»
Selv om det er ment som en oppmuntring, kan det hende at fire er nivået barnet er på akkurat nå. – Da kan barnet få en opplevelse av at det ikke er nok, og at det hele tidenmå jage etter mer, sier Damskau.
Montgomerys råd:
→ Har du et pliktoppfyllende barn, er en av dine viktigste foreldreoppgaver å lære det når ting er godt nok. Hjelp barna å avslutte aktiviteter som for eksempel lekselesing i tide. Damskaus råd:
→ Hjelp demmed balanse i hverdagen! Ta gjerne med ungdommen på råd og spør: Hva kan vi gjøre for å «ramme inn» dagene din bedre, sånn at du får tid til andre ting somogså er viktige for deg?
Felle 5: Du «glemmer» dem i
søskenflokken. Veldig ofte har pliktoppfyllende barn søsken som tar mer plass – og dermed får mer oppmerksomhet. Det er i alle fall Montgomerys erfaring. Derfor kan foreldre rett og slett «glemme» de barna som ikke krever mest.
Montgomerys råd:
→ Husk på at de stille, pliktoppfyllende barna også trenger å bli hørt.
Felle 6: Du har for stort fokus
påmålet. Barn trenger å få lov til å strekke seg og kjenne at de bruker hele seg. Derfor er en viktig foreldreoppgave å ha fokus på prosess – ikke bare resultat, mener Montgomery.
– Barns selvfølelse vokser når det ikke blir vurdert, men bare blir «vært sammen med», sier hun.
Montgomerys råd:
→ Ha en nysgjerrighet for barnet: «Hvem er du?»
→ Gå med barnet istedenfor å fungere som en overdommer. Si for eksempel: «Wow, så langt du har kommet nå!», «Hva har du lyst til å gjøre nå? Jeg er med!» Damskaus råd:
→ Snakk om hvor viktig det er å prøve seg frem. Få frem at det ikke er prestasjonen som er målet, og at man kan kose seg med prosessen. Si for eksempel:
❝
Husk at de stille, pliktoppfyllende barna også trenger å bli hørt
Hedvig Montgomery, psykolog og samlivsterapeut
«Hei, nå fikk du jo til det du ikke fikk til i forrige uke. Hvordan kjennes det?»
→ Vær en god rollemodell. Del om ting du selv øver på og har lyst til å få til. Fortell om de gangene du selv har hatt lyst til noe som var vanskelig. Hva lærte du om deg selv underveis?
Felle 7: «Du vet jo at du kan!». Hvis man har et barn som gjør som det får beskjed om hele tiden, kan man fort å bli ekstra streng når det ikke gjør det.
Da er det ifølge Montgomery viktig å være klar over at barn svinger, anstrenger seg og gjør så godt de kan. De «detter sammen» når de kommer til en grense der de ikke kan mer. Og det er ikke fordi de ikke prøver eller ikke vil.
– Når de pliktoppfyllende barna detter sammen, er det i hvert fall ikke et viljespørsmål, sier hun.
Montgomerys råd:
→ Inngangen «du vet jo at du kan» er ikke til hjelp for noen. Ta heller utgangspunkt i en variant av «å ja, det gikk ikke denne gangen.»
... Og det aller viktigste. Selv om det kan fremstå som en klisjé, er det ifølge psykologene én ting som alltid er aller viktigst i møte med de pliktoppfyllende barna:
Vis dem at du elsker dem og støtter dem uansett hva de presterer eller får til.
Og hva er det de pliktoppfyllende barna faktisk trenger? De trenger deg.
– De trenger foreldre som ikke tenker: «Det barnet trenger ingenting fra meg, han klarer seg selv.» Ingen barn klarer seg selv, sier Montgomery.
❝ Unngå å sette «alltid»- og «aldri»-merkelapper på barna Hanna Damskau, psykolog