Aftenposten

Det er farlig å være kvinne. Fortsatt.

Det er store mørketall når det gjelder vold mot kvinner. Da er det bra at influenser­e setter på flomlyset.

- Christina Pletten Kommentato­r

Et diger kul vokser i pannen til Halley Kate Mcgookin. Hun filmer seg selv mens hun går nedover gaten i New York med et sjokkert uttrykk. – En mann dukket plutselig opp og bare slo til meg i ansiktet, forteller hun mellom hulk og hikst.

Videoen er sett over 50 millioner ganger. Mcgookin er en influenser med over en million følgere på Tiktok.

23-åringen er bare én av en lang rekke kvinner som er blitt slått ned av fremmede menn på gaten de siste månedene. Ett av ofrene brakk nesen. En annen brakk kjeven på to steder.

Det var først da historiene begynte å trende på sosiale medier at de fikk oppmerksom­het. Vold mot kvinner ble plutselig et tema i de største mediene, både i USA og i mange andre land der historiene ble plukket opp. Politikern­e kom på banen. Til slutt skjerpet også New York-politiet sin innsats. Flere menn er nå arrestert.

Men hadde det i det hele tatt skjedd uten flomlyset fra sosiale medier? Og hva skal til for at det blir varige endringer og ikke bare et blaff av oppmerksom­het?

1000 historier. I Norge har nettstedet og Instagramk­ontoen «1000 historier» hatt en lignende effekt. Det begynte med at influenser Christina Fraas ble overfalt av en mann på Aker brygge i 2021.

Det var mange vitner til hendelsen. Det var video fra overvåking­skamera. Mannen ble anholdt og forhørt av politiet. Fraas dro til legevakten og fikk dokumenter­t skadene.

Likevel ble saken raskt henlagt.

– Jeg kjente på tvil og usikkerhet etter at det endte slik, forteller Fraas.

Så delte hun opplevelse­n på Instagram. Det førte til at hun fikk et ras av henvendels­er fra andre kvinner.

Den voldsomme responsen viste at hun ikke var alene. Tvert imot. Fraas hadde pirket borti det som ofte bare går under den ulne betegnelse­n «mørketall» i statistikk­ene. Tusenvis av tilfeller av trakasseri­ng, overfall og voldtekter som aldri blir anmeldt, eller aldri blir straffet.

Saker der menn går fri, og kvinnene sitter igjen med frykt og tvil. Og ofte skam.

Skyggepand­emien. De siste årene har det vært en dramatisk økning i vold mot kvinner over hele kloden, ifølge FN. Verdensorg­anisasjone­n kaller det for en global skyggepand­emi.

Tallene er nedslående.

→ En kvinne eller jente blir drept av et familiemed­lem hvert 11. minutt.

→ En av tre kvinner er blitt utsatt for vold og/eller seksuell vold fra en partner.

Selv i samfunn der likestilli­ngen har kommet langt, går det i feil retning. De siste ti årene har det vært en betydelig økning i vold mot kvinner også i Norge. Én av fem kvinner sier de er blitt voldtatt, ifølge en studie utført av Nasjonalt kunnskapss­enter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskaps­departemen­tet.

I Oslo har voldtektst­allene økt med 70 prosent på ti år. Veksten er størst i gruppen mellom 14 og 19 år, ifølge NRK.

Utrygt. Vold mot kvinner, enten det er i krig, på gaten eller innenfor hjemmets fire vegger, er fortsatt en helt grunnlegge­nde trussel mot kvinners helse. Det slår Verdens helseorgan­isasjon fast.

I FNs fremtidspr­osjekt Agenda 2030 er et av målene å redusere partnervol­d kraftig. Det går ikke spesielt bra.

«Ingen land er i ferd med å få bukt med partnervol­d,» står det i en fremdrifts­rapport fra UNWomen fra 2023.

Til tross for at disse store organisasj­onene kartlegger og lager rapporter, lar fremskritt­et vente på seg. Verden er fortsatt farlig for kvinner. Og for et overvelden­de flertall av dem som utøver volden, får det fortsatt ingen konsekvens­er.

Det er tydeligvis lett å glemme i den absurde diskusjone­n om at «likestilli­ngen har gått for langt».

Fremskritt? I mange norske byer har det vært demonstras­joner etter at flere menn ble frikjent for voldtekt i en mye omtalt sak i Bergen. Det har skapt ny oppmerksom­het rundt kvinners rettssikke­rhet. Aftenposte­n dokumenter­te i 2015 at bare 1 prosent av alle voldtekter i Norge ender med dom.

Prosjektet til Christina Fraas har fått flere støttespil­lere og en egen nettside. Der spør man: «Hvor mange historier må vi dele, før historien endres?»

Svaret er mange. Så mange som mulig. Tusenvis om nødvendig.

Det er supert at influenser­e engasjerer seg og bruker den unike plattforme­n de har. Det er viktig at mediene kartlegger. Det er positivt at unge kvinner demonstrer­er. Men til syvende og sist er det rettsstate­ns ansvar å ta fatt i dette på en måte som faktisk gjør at kvinner kan føle seg trygge.

Jeg holder ikke pusten for at det vil skje i min levetid, selv om man må håpe på fremskritt. Dagens unge influenser­e vil en dag måtte slåss for sine døtre. Dette er en kamp som har vist seg å kreve utholdenhe­t over generasjon­er.

❝ De siste årene har det vært en dramatisk økning i vold mot kvinner over hele kloden, ifølge FN

 ?? Tegning: Marvin Halleraker ?? U
Tegning: Marvin Halleraker U
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway