Vi kan ha to tanker i hoder samtidig

«Gjør fornybart lønnsomt», skriver Kåre Gunnar Fløystad i sitt svar til mitt innlegg. Da mener han det samme som NAF, men en økning av drivstoffavgiftene alene treffer fortsatt like feil.

Vi støtter målet om nullutslippsbiler som nybiler i 2025, men det blir for lettvint å forvente at alle skal gå over til utslippsfrie biler i dag. Og selv om nybilsalget blir fossilfritt om ni år, vil fossilbiler eksistere lenge etter dette.

En vrakalder for biler på 19 år i snitt, sier sitt. Derfor er lavere avgifter for miljøsnille biler ikke en omvei, men god miljøpolitikk for den delen av bilparken som kommer til å kjøre på bensin eller diesel etter 2025. Men la oss vaere enige om at den andelen skal vaere så lav som mulig.

Norge er et langstrakt land der folk har ulike behov for transport. Enn så lenge har elbilen en begrensning på rekkevidde, lademuligheter og også trekkraft for tilhenger.

For mange i distriktene er det beste alternativet de naermeste årene, faktisk en ladbar hybrid.

NAF mener vi må se på veiprising. I dag oppleves systemet som et lappeteppe uten forutsigbarhet for trafikantene.

Ved å ta vekk drivstoffavgift, årsavgift og bompenger, og erstatte dette med et system der hver enkelt betaler for hvor de kjører, når de kjører og hvilken bil de kjører i, blir det mer oversiktlig og rettferdig for trafikantene.

Da rammes ikke DistriktsNorge urettferdig. Det gjør de derimot med et flatt påslag på drivstoffavgiften.

Veiprising kombinert med å endre engangsavgiften på bil til å premiere de mest miljøvennlige bilene enda mer, er god miljø- og distriktspolitikk. Den billigste varianten i en slik modell vil vaere en elbil kjørt i distriktene.

NAF har også stor tro på at vi skal klare en overgang til nullutslippsbiler. Vi har vaert en pådriver for elbil-fordelene, men NAF har også vaert en pådriver for en dreining av bilavgiftssystemet der fossilbilene har en plass i dag. Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Først da tar man norske trafikanter på alvor.