- Trenger verken treningssente
– Jobber du i skogen, trenger du verken treningssenter, eller sovemedisin.
Det sier Stian Grasåsen, ildsjel bak lørdagens skogsdag på Vegårshei bygetun.
Han puster og svetter mens han fester en tømmerstokk bak hesten Borgar for å få dradd stokken ut til p-plassen og ventende tømmerbil fra 1967.
Konf-penger til motorsag
Svaert mange nå til dags har ikke noe forhold til det å arbeide i skogen, slik for eksempel lederen for bygdetunet, Per Reidar Haugenes (65) har.
41 år etter han brukte konfirmasjonspengene til å kjøpe motorsag for, kan Haugenes laere bort knep om skogsdrift til nye generasjoner.
Nettopp tidsvitner fra skogen var sentrale denne dagen.
Haugenes jobbet i skogen fra han var 14 til 22 år, har senere kjørt tømmerbil og liker seg fortsatt i det grønne.
Vemodig
– Det er med et visst vemod vi arrangerer denne dagen. Snart blir tidsvitnene som drev på den gamle måten borte, sier Grasåsen.
Han tenker spesielt på dem som drev i skogen før motorsag var vanlig.
Snart 83 år gamle Gunleif Lindland er en av dem som begynte tidlig med skogsdrift. Han viste blant annet bort hvordan man «sokker» en trestamme – det vil si renser nederste del av treet for bark, før hogst.
Ikke astmamedisin
– For 50–60 år siden var skogbruket baerebjelken i de norske bygdene. Folk slet seg i hjel i skogen for å bygge opp landet etter siste krig, sier Grasåsen.
Lasse Traedal fra Sandøya har skrevet boken Skaufolk der han har intervjuet skogsarbeidere.
Han og Grasåsen snakket om boka og om Ole Ellefsaeter som skal ha sagt at han ble en bedre langrennsløper av å jobbe i skogen.
– De trengte ikke astmamedisin sa, kommenterte Grasåsen.
I boka står også historien om Sigmund Lundberg (74) fra Hurdal. Han var sønn på et leilendingsbruk der gutter måtte flytte ut om de ikke ville jobbe i skogen. Dermed ble det et helt liv i skogen på han – og han driver fortsatt på gamlemåten med hest. Nå er han en av svaert få driver med tømmerdrift på gamlemåten.
Motorsag i 1949
Per Tore Solheim fortalte motorsagens historie.
I 1946 ble det nedsatt et tømmerutvalg i Norge der blant annet sosialministeren var med. Utvalget importerte tusen motorsager fra Canada, hver kostet 1.800 kroner som var en tredjedel av det en skogsarbeider tjente på et år.
Det var ikke lett å få solgt sagene da. Men etter hvert ble motorsager stadig lettere og billigere og den første skal ha kommet til Vegårshei i 1949.
Høggermat
Rundt 80 personer var møtt fram for å høre mer om hvordan livet i skogen med øks, svans og barkespade var.
Mange fikk også smake ekte høggermat – steikt flesk på grovt brød som Ola A. Vaaje og sønnen Inge Vaaje stekte på Lions´ stekeplate.
– De ville låne plata, og da måtte de ta meg også, humrer Ola A.
På Vegårsheidagen selger han gjerne flesk til inntekt for Lions´ mannfolktur. Neste år skal turen omdøpes til pensjonisttur for nå vil de også ha med damene.
Uansett - på skogdagen fikk folk smake skogens «fastfood» slik skogskarer har spist under traerne i mange, mange år. Maten forsvinner ikke om det tynnes i rekken av tidsvitner.