Og rampete SUV
AMG-avdelingen hos Mercedes-Benz har viet litt tid til den mellomstore SUV-en GLC. Det er blitt en kvikkas, selv om den ikke ser sånn ut.
Mercedes-Benz GLC ble lansert i fjor, som etterfølgeren til den kantete GLK. Med GLC forsvant mye av karakteren merkets mellomstore SUV hadde hatt. GLC ser omtrent ut som alle andre tilsvarende biler, kanskje er det lurt, kanskje vil ikke folk ha en bil som skiller seg ut med noe annet enn en stjerne i grillen?
Er man likevel ute etter noe mer, men ønsker fortsatt at det ikke skal se sånn ut, kan denne nye versjonen var GLC vaere greia. Den ser muligens litt raffere ut enn en helt standard utgave, men man må vaere over gjennomsnittlig interessert om man på avstand får med seg at dette er en SUV som gjør null til hundre på mindre enn fem sekunder.
AMG-light
For dette er en AMG GLC 43. Det vil si at AMG-avdelingen til Mercedes-Benz har viet sin oppmerksomhet til bilen. Og der i gården jobber det en gjeng som fortsatt insisterer på å putte svaere V8-maskiner i mellomklassebilen C-klasse. Nå er ikke GLC 43 en fullblods AMG-maskin, den har ikke en motor som er laget for hånd, men den har teknikk og elektronikk som er plukket fra høyytelsehyllen.
Det er en slags AMG-light, uten at man må tro at det et produkt som er gjort halvhjertet. Utgangspunktet er en tre liters V6bensinmotor, som har fått to turboer og en effekt på 367 hestekrefter. I tillegg har den luftfjaeringer og en rekke konfigurasjonsmuligheter når det gjelder motor, understell, styring og girkasse.
GLC er også en relativt lett bil i sitt segment, 100 kilo lettere enn en tilsvarende Porsche Macan og over 200 kilo lettere enn Audi Q5 med like stor motor, så det blir en svaert frisk pakke.
AMG-tuningen av bilen fremstår som veldig godt gjennomtenkt. Selv i sportmodus er den ganske så komfortabel, samtidig som den tar svinger uten å krenge. Den føles lettere enn sine naermere 1,8 tonn, og motoren er veldig livlig – og med et herlig snerr når man gir den litt turtall. Maks effekt ligger mellom 5500 og 6000 omdreininger, og det er en motor som virkelig våkner til liv når man er tung med høyrefoten.
Girkassen er litt uvant, den har hele ni trinn, noe som gjør at det blir masete om man velger å styre den manuelt via hendler på rattet. Girene tømmes veldig fort, og til tross for at elektronikken gir raske skift, traff vi stadig vekk turtallssperren under aktiv kjøring.
Bilen har selvsagt firehjulstrekk, der brorparten av kreftene normalt sendes til bakre aksling. Den har massive bremser, skivene foran er på 360 millimeter, så det er ikke noe problem å få ned hastigheten heller.
Dyr
Selve ideen med å putte en svaert sporty motor i en typisk hyttebil som dette, er i utgangspunktet litt teit. Dette er biler som skal vaere praktiske, som klarer å passere den litt store steinen på fritidseiendommen – det er ikke biler man kjøper for å oppnå sportsbilegenskaper. Samtidig er det ikke så ofte man kan få både i håndveske og ryggsekk, og Mercedes-Benz leverer godt på flere fronter med AMG GLC 43.
Billig blir det dog ikke. Rundt millionen før man setter seg ned med den ganske så dyre tilvalgslisten, er friske saker. Det er samtidig litt kult med biler som ser normale ut, men leverer unormale prestasjoner.
Konkurrenter
Klassens beste chassis har Porsche Macan, og det klarer ikke GLC å gjøre noe med. Macan kommer med flere motorer som matcher AMG GLC 43, og ligger prismessig noe over Mercedesen.
BMWs X4 M er bygget på samme grunnidé som AMG GLC 43, hvor M-avdeling har bidratt, og den har så å si samme effekt og pris. Her vinner Mercedes på et mer heldig ytre. Audis SQ5 byr på en dieselmotor på samme styrkenivå. Det er en modell som skal skiftes ut neste år, og den føles i så måte noe gammeldags, men drivverket er veldig bra.
Jaguar F-Pace er litt større og en god del dyrere om man ønsker tilsvarende effekt. Den kan leveres i en utgave med 380 hestekrefter, med et chassis som helt sikkert håndterer det godt.
▶ Morten Abrahamsen, NTB