Mobbedebatten skjerper oss
Foreldre, laerere og fagpersoner som gjør mye holdningsskapende arbeid i forhold til mobbing, kan alle få råd og veiledning av et nyopprettet beredskapsteam mot mobbing.
Jeg takker Hege Torvik Langerød for et interessant innlegg om mobbing i tirsdagens avis. Det er bra noen utenfor bystyret utfordrer oss.
Det er mye jeg er enig med Langerød i. Vårt mål er det samme. Jeg vil imidlertid forsøke å kommentere noen av synspunktene og svare på enkelte spørsmål som kommer frem i innlegget:
Det jobbes kontinuerlig med forebygging av mobbing og håndtering av konkrete mobbesaker i skolene. Bystyrepolitikerne har så lenge jeg har sittet i bystyret (siden høsten 2012), vaert svaert opptatt av å styrke kommunens og skolenes innsats på området. Det er kanskje ett av de temaene som hyppigst reises i levekårsdebattene tverrpolitisk, og det med rette.
Konkurransen som ble igangsatt i forrige periode for å fokusere på dette arbeidet i alle kommunens grunnskoler, nevnte jeg bare som et eksempel på at forebyggende tiltak virker. Dette tiltaket gir bare ett lite bilde av den løpende innsatsen mot mobbing i kommunen vår.
Langerød gir politikerne ros for å satt i gang noen tiltak for fagfolk og laerere, men etterspør tiltak rettet mot elevene. Her henger jeg ikke helt med.
«Beredskapsteamet mot mobbing» som vedtas i bystyret i disse dager, er ikke først og fremst et tiltak for fagfolk og laerere. Det er primaert et lavterskeltilbud rettet mot barnet og familien, som ikke opplever at deres mobbesak er blitt håndtert godt nok av kontaktlaerer eller rektor. Det er nettopp for eleven disse ressursene settes inn. At skolen, ved laerere og rektor, også skal kunne få råd og veiledning der, stemmer.
Det er verdt å legge til at beredskapsteammodellen er prøvd ut i Kristiansand med svaert gode resultater. Da er det all grunn til at dette også forsøkes her.
Ap mener at et slikt beredskapsteam burde vaere distansert nok i en så stor kommune som Arendal, til å kunne bli et reelt lavterskeltilbud for elever og familier i de vanskeligste sakene.
Det er absolutt ikke noe skolene og laererne kan gjemme seg bak. Som Langerød også skriver, er det ganske lang avstand fra disse ressurspersonene og til skolen i Arendal.
Det vil bli lagt vekt på å gi bred informasjon om beredskapsteamet og hvordan teamet kan kontaktes. Da saken var til behandling i Ungdommens bystyret var de svaert positive til tiltaket, og de hadde f lere innspill til hvordan kommunen gjør beredskapsteamet godt kjent blant elever og familier.
Hvis det skulle vise seg at beredskapsteammodellen ikke fanger opp mobbeproblematikken på skolene slik vi ønsker oss, vil Ap vaere villig til å vurdere andre tiltak, som for eksempel et mobbeombud.
Når det gjelder helsesøsterdekningen i Arendal kommune, er jeg helt enig med Langerød at den er for lav og må styrkes. Men vi er på vei. Dagens politiske flertall styrket lønnsbudsjettet til helsestasjon med 1,8 millioner kroner i 2016.
Helsestasjonen ble tilført ett årsverk for å følge asylsøkere og flyktninger, pluss ytterligere 0,2 årsverk knyttet til enslige mindreårige.
Arendal kommune har i tillegg andre årsverk og tjenester til barn og unge. I tillegg til helsesøstrene (20 årsverk) har avdeling «Forebyggende tjenester barn, unge og familier» 18 årsverk som jobber med målgruppen. Disse jobber både på skolene og helsestasjonen sammen med helsesøstrene.
Til slutt deler jeg mange av tankene Langerød gjør seg om hva foreldre, laerere og fagpersoner kan gjøre av holdningsskapende arbeid i forhold til mobbing i skolen og naermiljøet. Mye av dette gjøres allerede i dag, men det er også sant at det trengs kompetanseheving og forbedringer flere steder.
Akkurat som de utviklingstiltak bystyret i disse dager setter inn i barnevernstjenesten er til barns beste, er det elevens beste vi har i fokus i mobbearbeidet i skolen.