Har samlet 925.000
Han kjenner slekta si tilbake til år 630 og har naermere en million navn i slektsbasen sin.
Andre slektsforskere blir blanke i øynene når de hører om slektstreet til Odd Egil Lillebø.
Han har ufattelige 925.000 navn registrert.
Hvordan kan det ha seg at denne 64-åringen oppvokst i Sagesund i Tvedestrand som er gift, har en sønn, en svigerdatter og et barnebarn, har fått samletsåmyedata?
Jobb har han hatt siden 1973 da han flyttet til Eydehavn og Arendal Smelteverk som nå er en del av det franske Saint-Gobain konsernet.
I dag jobber han i samme firma i Lillesand.
Fra 630 e. Kr.
Vi gir ordet til Odd Egil Lillebø:
«Jeg startet med denne hobbyen i 1996 etter en del overtalelse fra en kollega som drev med dette.
Fikk et slektsprogram av ham som gjorde det mulig å holde styr på forsamlingen. Nå var det vel ikke så mange å holde styr på i starten.
Det jeg hadde var ei anerekke tilbake til Olav Traetelgja Ingjaldson født cirka 630 som en kusine hadde laget etter å ha jobbet på arkivet i Kristiansand.
Jeg la nå inn denne i «dos-programmet», la til naermeste kjente nålevende familie og da begynte det jo å bli noen flere i databasen.
Etter hvert kom jo dataprogrammet i Windows-versjon og ble litt greiere å jobbe med.
Jeg la videre inn personer jeg kunne knytte til dem jeg allerede hadde liggende i databasen, det er fortsatt kriteriet for å havne i databasen min.
Databasen teller i dag over 925.000 navn, så da er det greit å ha et dataprogram til å hjelpe seg med å holde styr på dette.
Laget hjemmeside
Jeg laget på begynnelsen av 2000-tallet en hjemmeside på nettet hvor jeg presenterte en del etterkommerrapporter for noen av anene våre.
Denne ble tydeligvis også oppdaget i USA for jeg ble kontaktet av folk der som hadde felles aner med meg og vi utvekslet opplysninger.
Størstedelen av databasen er likevel skandinaver og da flest fra Norge.
Har nok personer fra alle kanter av landet i databasen og jo flere jeg får lagt til, jo flere mangler jeg aner, søsken og barn til, så jeg ser heldigvis ingen mulighet til å bli ferdig med denne hobbyen noen gang.
Bygdebøker
En bekjent samler på bygde- og slektsbøker og har vaert til uvurderlig hjelp med å forsyne meg med litteratur.
Ellers finner en mye på internett i dag.
Hjelper andre
Digitalarkivet med tilgang til kirkebøkene og folketellingene er verdifulle kilder, likeså Nationalbiblioteket som har digitalisert en mengde bøker.
Jeg har per i dag henvisning til rundt 2.440 kilder og finner stadig nye. Utveksling av opplysninger med andre som er interessert i dette har også hjulpet meg mye.
Når jeg har hjulpet til med å finne aner til folk som har spurt om hjelp har jeg gjerne fått opplysninger jeg ikke tidligere har hatt så det har også vaert en vinn/vinn situasjon.
Med farssiden fra Sunnmøre og morssiden fra Holt er jo naturligvis mange familier og slekter fra disse kantene av landet representert hos meg, men ved inngifte brer databasen seg utover det ganske land.
Lokalforeninger
Jeg har også vaert aktiv i DIS, eller Slekt og Data som foreningen heter i dag.
Vi er i dag Norges største forening som driver med denne hobbyen og teller vel omtrent 10.000 medlemmer.
Her i Aust-Agder har vi organiserte lokale grupper i Risør, Arendal, Grimstad og Lillesand.
På sikt hadde det vaert gildt med flere grupper også lenger inne fra kysten.
Fordelen med slike grupper, er kunnskapsdelingen og støtten vi kan gi hverandre.
Det en fort legger merke til at før sykkelen ble oppfunnet, f lyttet ikke folk normalt så mye på seg og guttene gikk på frierføtter til nabogårdene, eller naermeste bygden.
På det viset ble mange i slekt med hverandre, og når en først finner at en er i slekt med disse, har en ofte mange slektninger og dermed også mulighet for å hjelpe andre som er i slekt med disse med å finne sine aner.
Hvor langt tilbake kan vi komme?
Mesteparten hos meg er født etter 1600–1700 tallet.
En skal jo gjerne prøve å dokumentere dette også, og da er kirkebøkene den viktigste kilden.
Disse startet på denne tiden. Ved hjelp av litt mer usikre kilder er det jo mulig å komme lenger tilbake, men sikker dokumentasjon på dette blir jo vanskelige da.»
Dette sier altså Odd Egil Lillebø.
Før sykkelen ble oppfunnet, gikk guttene på frierføtter til nabogårdene.