Gutten som vokste opp i Arendal ble NORGES STØRSTE I NDUSTRI-GRÜNDER
I morgen er det 150 år siden Sam Eyde ble født på Malmbryggen i Arendal. Dette jubileet gir anledning til å bli bedre kjent med ham som gutt og ung mann.
Langs bryggene og i havna, på skolen og i hjemmet hadde han en sorgløs barndom, og alt lå til rette for et liv med sjøen som levevei. Slik ble det jo ikke, og vi kjenner Eyde først og fremst som Norges største industrigründer.
Sam Eyde ble født inn i Arendals storhetstid som sjøfartsby og vokste opp i et handelsborgerskap med lange tradisjoner. Hans voksenliv utspilte seg derimot i en periode med store endringer både innen samfunnsliv og teknologi. Eyde gikk helhjertet inn i denne nye tiden, men suksessen krevde at han brøt med forfedrenes tradisjoner og naeringsveier.
Eyde ble en hovedaktør innen utbyggingen av den kraftkrevende industrien i Norge etter 1900. Industristeder, kraftverk og et nettverk av industriselskaper, som Elektrokjemisk (senere Elkem) og Norsk Hydro, ble skapt i løpet av hans karriere.
Borgerlig ballast. Eyde vokste opp som del av borgerskapet i Arendal, som sønn av skipsreder, konsul og grosserer Samuel Eyde og Elina Christine Amalie Stephansen. Sammen med de eldre søsknene, Christian Samuel og Marianne, vokste han opp under forhold som må karakteriseres som relativt normale innen rammene av hans samfunnssjikt, i et hjem preget av harmoni. Foreldrene ga barna trygghet og faste rammer, kjaerlighet og mulighet for lek og utfoldelse. Den blomstrende skipsfarten ga velstand. Krakket i 1886 lå ennå langt inn i fremtiden.
Alt i Eydes tilvaerelse pekte mot et liv i forfedrenes fotspor. Han valgte likevel som ung mann en utradisjonell naeringsvei, og vi kan undre oss over hvorfor det gikk slik og hva som gjorde det mulig. Vi skal se at Eyde hadde egenskaper som gjorde ham rustet til å delta i datidens samfunnsendringer, og at ulike vendepunkt i livet var med på å forme hans fremtidige veivalg.
Sans for det praktiske. Allerede i tidlige år hadde Eyde en dragning mot entreprenørskap. Sammen med nabogutten lagde han et telefonanlegg mellom husene av to trådsneller og en hyssing. «Det var nok en av mine første industrielle foretagender», skiver Eyde i selvbiografien sin. Denne praktiske tilnaermingen til livet videreførte han senere i valg av utdanning.
Tradisjonelt var praktisk kunnskap viktig i Arendals handelshus, og dette var først og fremst noe man opparbeidet seg gjennom livserfaring. Det var forutbestemt at guttene skulle til sjøs etter konfirmasjonen og 4. middelklasse. Dette var også Eydes guttedrøm, slik han siden uttrykker det i erindringene: «…all den skolelaerdom som ikke hadde noe med sjømannslivet å gjøre, var en helt overflødig ballast.» De som kunne minst på skolen, ble sett på som de kjekkeste guttene, og saerlig hvis de var gode til å slåss. Både skolen og foreldrene fortvilte selvfølgelig over dette.
Familien, og saerlig faren, hadde stor innflytelse på valg av sønnens utdanning og sendte Eyde på privatskole i Oslo. Her gjorde han ferdig middelskolen og tok gymnaset. Dette var i seg selv nokså uvanlig for en gutt fra handelsborgerskapet. Faren ønsket at han skulle ta latingymnaset, slik som storebroren. Eyde valgte imidlertid realgymnaset, med praktisk rettede fag som språk og realfag.
Sin tids Duracell-kanin. Faren syntes sønnen var doven på skolen i guttedagene, men trøstet seg med at han var energisk og ivrig nok når det var noe han interesserte seg for. Gutten innredet bl.a. gymnastikksal i bakgården med egenproduserte apparater. Han var også en ivrig seiler fra 7-årsalderen og glad i å spille teater. Storebroren Christian hjalp ham med interessen for fugler og skaffet fuglebur. Der hadde han kanarifugler, sisiker, dompaper og turtelduer. Denne interessen toppet seg en jul han fikk inn et stort grantre på rommet sitt der fuglene f løy fritt omkring.
Brukte sjarme. Sam Eyde brukte sin sjarme og energi for å få innpass i nye kretser. På gymnaset i Kristiania søkte han medlemskap i gymnasiesamfunnet «De Unges Forbund». Fordi han gikk reallinjen, var det vanskelig å bli en del av denne gjengen, som alle gikk latinlinjen. Eyde løste dette ved å holde et halvannen times foredrag om solsystemet, som imponerte kameratene så til de grader at han for fremtiden ble sett på som en jevnbyrdig. I dette miljøet fungerte diskusjon som adspredelse og de øvde på veltalenhet. Slåsskampene fra barneårene i Arendal ble byttet ut med ordkrig.
Den store energien Eyde viser i barne- og ungdomsårene ser vi senere igjen i Eydes enorme arbeidskapasitet. Han var også rastløs og startet stadig nye prosjekter, ofte før han hadde avsluttet de gamle.
Nettverksbygger. Eyde viste tidlig evne til å omgås mennesker fra ulike miljøer og samfunnslag. Guttene i byen elsket havna, og mødrenes sladrespeil rakk heldigvis ikke dit ut. De klatret i riggene, og var til topps allerede i 10-årsalderen. I havna lå de store skipene, og menn fra ulike samfunnslag kunne fortelle de mest utrolige historier. Standsforskjellene ble til en viss grad visket ut, og Eyde fikk god nytte av disse erfaringene når han i voksen alder samtalte med arbeidere på industrianleggene.
Moren oppdro gutten til gode mane-