Lyset og later som jeg er borte
overtro. Jeg håper mange familier bruker halloweenforberedelsene som en anledning til å snakke om spøkelser, zombier, kirkegårder og andre ting barna synes er skummelt.
Men samtidig lurer jeg på hvordan våre krigsveteraner og flyktninger har det på halloween. Folk som har sett skamferte og blodige lik, møtt sjokkskadde «zombier» etter bombenedslag og som har opplevd ekte terror. Kan de kan gå inn i halloweenfeiringa og oppleve en trygg bearbeiding av sine traumer? Eller kan de ikke begripe hvordan vi kan lage lek, selskap og underholdning av død og gru?
Jeg merker her jeg sitter, at jeg bearbeider halloweenhatet mitt. Det skjedde i hvert fall da jeg kom til å google halloween-mat. Da jeg så hvilke bilder som poppet opp, lo jeg så jeg datt av stolen. Blodige fingre med lange, brune negler (pizzadeigruller med ketsjup og mandler), en hjerneformet pudding med jordbaersaus, edderkoppsjokoladekaker, spindelvevsmuffins og klementiner kledd ut som uthulte gresskar. Jo, i matveien greier halloweenistene å friste. Det er kanskje fordi de bikker over fra det skremmende til det absurde – og søte.
Apropos søte. Jeg må tilføye at første gang jeg fikk halloween-besøk der jeg bor nå, tok naboen vennlig kontakt på forhånd og lurte på om det var greit at en gjeng med skumlinger i småskolealder ringte på hos meg.
Klart det var. De var himla søte, jeg må innrømme det, og de klaget ikke på godteriet.
Men så skremte de meg ikke, heller, de søte nabobeistene.
Jeg heier på det norske språket, og bruker norske ord så ofte jeg kan. Men jeg innser at «halloween» gir helt andre assosiasjoner enn «allehelgensaften», selv om det finnes argumenter for at det er det samme. Når det ikke funker, er det både fordi allehelgensaften klinger gammelmodig og katolsk, og fordi det er en term som kan knytte seg til to ulike datoer i Norge: For katolikkene er det 31. oktober hvert år, og for protestantene er det første lørdagen i november.
Sånn kan vi ikke ha det. Halloween ligger i det minste fast på 31. oktober for både troende og vantro.
Det som pleier å skje når vi gjør fremmedlandske ord til norske, er at de får norsk skrivemåte etter en tid. Som chauffeur ble sjåfør, chocolade sjokolade, douche dusj og ketchup ketsjup. Men hva skal halloween bli? Haellovin? Ehh.
Heldigvis fins det regler for halloween. En av dem er at hvis gatelampa er slukket, ønsker man ikke besøk. Det MÅ vaere en regel som gir oss en unnskyldning hvis vi ikke har knask å dele ut på andre datoer enn 31. oktober også, uten å bli hevnet med knep.
For i år kommer visst folk til å ta halloween på forskudd, fordi de skal på speideren og musikken på mandag kveld.
Å nei du, DEN går ikke. Skal vi trygghetssøkere liksom måtte sitte hjemme med avslått lys i f lere dager i strekk?
Jeg er ikke sikker på hva som er verst. Å sitte der i tryggheten og mørket og hate halloween, eller å lytte etter dørklokka som ikke ringer og kjenne på hvordan det er å bli fullstendig oversett og glemt. Selv av spøkelsene.