Må la pasientene bl
I løpet av dette året går over 600 sykehusdøgn til pasienter fra Arendal som er ferdig skrevet ut, men som kommunen ikke klarer å ta imot.
Ingen kommuner på Agder er i naerheten av å ha så mange utskrivningsklare pasienter (UKP) som Arendal.
For hvert døgn en UKP må ligge på sykehuset, må kommunen betale i overkant av 4.000 kroner. Dersom ikke antall UKP går drastisk ned nå mot slutten av dette året, vil det koste kommunen om lag 2,5 millioner kroner.
Også Lillesand sliter, i første halvår i år, steg antall UKP fra 11 i fjor til 96 i år. Det innebaerer at totalsummen for Lillesand i år, kan bli opp mot 800.000.
Kommunestørrelsen har trolig mindre å si, Kristiansand har til sammenligning om lag 20 såkalte overliggere første halvår i år, mens Arendal står med 314.
Utfordrende for kommunene
Samhandlingssjef Kjetil Juva ved SSHF, sier han forstår at det er utfordrende for kommunene å ta imot de utskrivingsklare pasientene.
– Vi står også i denne utfordringen, det er et stadig økende antall som skal inn i spesialisthelsetjenesten, behovet øker hele tiden. Å ta imot alle som har behov for sykehusinnleggelse, er en del av samfunnsoppdraget. Dette blir stadig vanskeligere å oppfylle når vi ikke får den dynamikken i pasientforløpene som systemet er avhengig av. Når vi ikke får tatt inn nye pasienter så raskt som vi skulle ønsket, så øker ventelistene, forteller SSHFs samhandlingssjef.
Han legger til at selv om kommunene betaler i overkant av 4.000 kroner per døgn, dekker det ikke kostnadene med å ha pasienter liggende på overtid på sykehuset.
– Det er dessuten ikke ideelt å ligge på sykehus lenger enn en må, selv om den ikke er stor, er det en risiko for smitte eller andre komplikasjoner når en oppholder seg på et sted med mange andre syke, påpeker Kjetil Juva.
Han forteller at dette er et tema i de regionale samhandlingsutvalgene, noe de for øvrig skulle hatt i Østre Agder i november, men det har blitt utsatt til over nyttår.
– Vi har en god dialog med kommunene om dette, forsikrer Juva.
– Hva er det som kjennetegner de kommunene som har få eller ingen overliggere?
– Det har ikke så mye med kommunestørrelsen å gjøre som man kunne tro, og det kan vaere flere årsaker til at det tidvis er noen ulikheter mellom kommunene. Men det kan nok vaere en fellesnevner at de kommunene som raskt tar imot utskrivningsklare pasienter, har et tilstrekkelig antall korttidsplasser på institusjonene, sier samhandlingssjef Juva.
– Overvåker situasjonen
Kommunalsjef for Helse og levekår, Torill Skår, viser til første tertialrapport 2016, som ble behandlet av bystyret i juni i år, som hun mener omhandler denne problematikken.
Hun legger til at de har hatt en tett intern oppfølging på dette over tid.
– Vi overvåker situasjonen med tanke på effekt av de tiltakene som nå er iverksatt. Det jobbes også i forhold til budsjettprosessen som er innspurten nå, sier hun.
I tertialrapporten blir det pekt på at det er et klart behov for korttidsplasser. Antallet ble redusert da Kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) ble etablert på Myratunet i 2015. At det også er en rask takt i utskrivning fra sykehuset hører med i dette bildet.
Dessuten: «I perioder er korttidsplassene belagt av innbyggere som har fått vedtak om langtidsplass, men må ligge på korttidsplass i påvente av ledig langtidsplass».
Det vises også til at dersom en skal ha en lav økning i antall langtidsplasser, vil behovet øke for hjemmesykepleien, enten om brukeren bor hjemme eller i omsorgsbolig med bemanning.
«Per dags dato er ikke hjemmesykepleien rustet til dette med tanke på bemanning og kompetanse», slås det fast.
«Det er dessuten ikke ideelt å ligge på sykehus lenger enn en må»
Har tatt i bruk dobbeltrom
Overbelegg, bruk av beredskapsplasser, kjøp av tre sengeplasser i Tvedestrand og kostnadene med overliggere på sykehuset, har gitt budsjettoverskridelse for alle enheter. Det er klart at det bli overbelegg i en god stund fremover.
Løsningen ble at det fra 1. juli ble opprettet ni midlertidige plasser med en kostnad på 3.146.000 kroner.
For å få dette til ble det opprettet midlertidige dobbeltrom på Myratunet, Nyskogen og Røed, og frem til utgangen av september ble det kjøpt tre sengeplasser på Strannasenteret i Tvedestrand.
Temaet var oppe igjen da årets andre tertialrapport ble lagt frem for bystyret torsdag.
Siden dobbeltrom på institusjonen er lite heldig løsning, både for brukere og ansatte, er neste tiltak nå og omgjøre ti langtidsplasser på Solhaug aldershjem til korttidsplasser for personer med demens fra 1. mars neste år.
«Dette anses å vaere det alternativet som medfører faerrest ulemper. Solhaug aldershjem er dårlig tilpasset personer med behov for omfattende medisinsk bistand og hjelpemidler. Erfaring viser at aldershjemstilbudet både er minst etterspurt og minst egnet for personer som trenger langtidsplass». heter det.
Og videre: «Ved å etablere denne avdelingen på Solhaug, vil alle korttidsavdelingene på Myratunet kunne benyttes til brukere med sammensatte medisinske behov. Hensikten er å frigjøre tilrettelagte sykehjemsplasser på Myratunet, der romforholdene er bedre egnet til dette formål enn rommene på aldershjemmet.
En omgjøring av 10 aldershjemsplasser på Solhaug vil berøre beboerne som bor på disse rommene nå, og dette vil bli tatt hensyn til i videre planlegging. De berørte beboere vil få nytt tilbud tilpasset den enkeltes behov for bistand enten på Solhaug eller andre institusjoner».
I bystyret foreslo Frp og Høyre å be rådmannen ta grep å få redusert tallet på overliggere som ikke sjeldent ligger på mellom fem og ti.
Flertallet nøyde seg med å be om månedlige oppdateringer.