Ett Agder – men på feil spor?
Nå må vi rive av plasteret på den såre kampen mellom Arendal og Kristiansand. Det blir ingen god avtale, hvis ikke avtalen resulterer i en større raushet og tillit mellom byene.
Diskusjonen om ett Agder er fortsatt en diskusjon hvor tilhengere av det ene eller det andre prøver å overbevise om sitt primaerstandpunkt. I skyggen av dette mister vi den gode diskusjonen om hvordan man best mulig kan organisere en slik region. Selv er jeg i et lokalparti som har jobbet for ett Agder siden 1962. Verken jeg eller lokalpartiet mitt har endret holdning til at et samlet Agder vil vaere til fordel for innbyggerne i hele regionen.
Jeg tror likevel det finnes f lere muligheter å organisere en slik felles region på. Mest av alt skulle jeg ønske at en felles avtale i større grad problematiserte, adresserte og forsøkte å reparere på skismaet mellom Kristiansand og Arendal.
Utredningen og avtalen som er lagt fram fra forhandlingsutvalget til region Agder, er en tykk lefse som omhandler mulighetsrommet til en felles region. Leser man hele utredningen vil man kunne se at flere alternativer til organisering av en ny felles region er diskutert og noen totalt forkastet.
Ett av forslagene som dessverre har fått stemoderlig behandling, er Aust-Agder fylkesordførers sekundaerforslag om at fylkesstaten kan ligge i Vest-Agder og fylkesadministrasjonen i Aust-Agder. Dette er et forslag som i større grad ville fått en positiv mottakelse i Aust-Agder.
For innbyggere som er opptatt av fylkespolitikk eller fylkeskommunal drift, så er det vel kjent at personer øst i regionen er mer skeptisk til sammenslåing enn personer i vest. Dette burde en avtale om sammenslåing ref lektere.
Sist en avtale var forhandlet frem, hvor fylkesordfører fra Ap i øst faktisk sa ja, stemte befolkningen nei. Da er det rart at forhandlingsutvalget ikke har lagt mer flid i å lage en bedre avtale, som i større grad enn sist kunne lokket frem en positiv holdning i befolkningen.
I tillegg så er det den evige såre kampen Kristiansand mot Arendal. Den er så sår at flere mener at den ikke engang bør nevnes i arbeidet med avtalen, for å ikke skape større splid. Men nå må man rive av plasteret og la det stå til.
Det blir ingen god avtale – eller enighet om en avtale, hvis ikke avtalen direkte resulterer i en større raushet og tillit mellom Kristiansand og Arendal. Å overlate fylkesadministrasjonen til Arendal hadde vaert en god start på forsoning.
I større grad enn ved forrige avtaleforhandlinger, er det nå kommet ytre omstendigheter rundt organisering av fylkeskommunen, som er av stor betydning for om avtalen blir god eller ikke. Selv om mange av oss skulle ønske, meg iberegnet, at dette bare handlet om en fusjon mellom Agder-fylkene, så omhandler den i stor grad også om en nasjonal regionreform.
Vi har en minister som på den ene siden så inderlig ønsker seg store regioner, men som på den andre siden ikke evner å gi noe for å skape gode og forutsigbare avtaler. Kommunalministeren har verken klart å gi signaler, arbeidsoppgaver eller statlige arbeidsplasser som mat til forhandlingene.
Samtidig har vi en fylkesmann som ønsker å gjøre seg interessant ved å ikke ville si hvor de ønsker å ha sin administrasjon. Det er utrolig naivt å tro at hver og en fylkeskommune, og hvert og et forhandlingsutvalg, på tvers av nasjonal partipolitikk skal klare å tegne et nytt nasjonalt fylkeskart.
Over hele landet brer usikkerheten seg, og alle prøver å posisjonere seg. Noen ser for seg rene sammenslåinger av felles kultur og geografiske områder, mens andre har store visjoner om nye megaregioner.
I kompleksiteten av sammenslåing og regionreform kan man spørre seg om flertallet i forhandlingsutvalget har tatt for lett på oppgaven og om de har tatt skepsisen i øst på alvor? Eller er de så ivrige i å nå et etterlengtet politisk mål at de i glemmer stil og teknikk?
Slett arbeid kan ofte fungere kontraproduktivt. I stedet for en etterlengtet sammenslåing kan entusiastene ha beredt grunnen til en splittelse av Agder til fordel for spill om Rogaland versus Telemark og unaturlige megaregioner.