Pårørende redder norsk velferdsstat

Det er på høy tid at familiens usynlige omsorg blir synlig. Norges Kvinne- og familieforbund har 3.500 medlemmer spredd over hele landet. Vi har i flere år ivret for lik omsorgslønn for de pårørende som har omsorg for sine.

I et høringsnotat om endringer i helse- og omsorgstjenesten om styrket pårørendestøtte, var det mange positive tanker. Det ga signaler om at man tar den pårørende som yter omsorg på alvor, og man tar brukeren og brukers rolle til å påvirke egen hverdag alvorlig.

Videre understrekes det hvor stor betydning det er at pårørende som makter, tar en så stor del av omsorgsansvaret. Dette ville faktisk ikke samfunnet klart seg uten.

I høringsnotatet er det lovord over den pårørendes innsats og betydningen av denne. Videre gir departementet klart uttrykk for at pårørendes innsats er betydelig og medfører en reell avlastning og innsparing.

Det er derfor med sjokk vi ser forslaget om å endre ordningen med omsorgslønn til omsorgsstønad og begrunnelsen for dette – det skal ikke vaere en reell lønn. Vi mener at det omsorgsarbeidet som den pårørende utfører er arbeid – det sier også departementet i sitt høringsnotat. Da må det utbetales lønn, som skal basere seg på timer med avlønning etter vanlig regulativ.

Videre mener vi at omsorgslønn skal gi ordinaere pensjonsog sykelønnsrettigheter, og rett til feriepenger. Vi er klar over at våre forslag koster. Men det er slik at samfunnet i dag og trolig heller ikke i fremtiden, vil makte å selv overta den omsorgsoppgaven som pårørende utfører.

Departementets forslag om at pårørende må gis nødvendig opplaering og avlastning er bra. Dersom pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeidet med annet lønnet arbeid, er det avgjørende at de mottar lønn. Da unngår omsorgsgiver redusert pensjon.

Vi finner forslaget om å endre omsorgslønnsordningen til en stønadsordning ganske enkelt som en nedvurdering av pårørendeomsorgen.