Det er ikke lett å styre et land

Som tidligere aktiv lokalpolitiker og generelt interessert medborger, har jeg i alle år helt siden Anders Lange stiftet det som har blitt Fremskrittspartiet, registrert en massiv kritikk mot alle sittende regjeringer, samt alle politiske motstandere som befinner seg et stykke unna deres politikk.

Det har haglet med karakteristikker om udugelighet og at man ikke er i takt med folkemeninger. Carl I. Hagen kalte NRK for AIK (Arbeiderpartiets Rikskringkasting), og han var den som innførte begrepet «mobb en politiker». Lista kan gjøres lang.

Nå sitter Frp i regjering sammen med Høyre, og jammen er de overrasket over at opposisjonen ytrer at de står for en helt annen politikk enn regjeringen. Ingebjørg Godskesen og Harald T. Nesvik sutrer i tirsdagens Agderposten om at Ap motarbeider regjeringen. Jeg holdt nesten på å sette kaffen i halsen. Mandag var det et lignende utspill fra Frp.

Kjaere dere – det er dette som kalles demokrati. Nå har dere kommet til regjeringskontorene og har fått virkeligheten midt i fleisen. Det er ikke enkelt å styre et land. Det er ikke enkelt å komme inn i disse kontorene med tro på at nå skal det bli sving på sakene, bare for å oppdage at man møter et helt departement fullt av folk med godt begrunnede argumenter for hvorfor ting er som de er og ikke bør endres over natta.

Det er ikke enkelt å få sitt partiprogram igjennom når man må samarbeide med tre andre partier. Det er nettopp disse tingene, samt kritikk fra opposisjonen som fører til regjeringsslitasje. Dette har mange erfart før dere, ikke minst Høyre selv. Kanskje denne erfaringen fører til at man senere blir litt mer ydmyke i opposisjon? At Ap nå er knallharde mot blant annet Frp, bør ikke overraske noen.