Flott at politikerne bruker plattformene

I innlegget med overskriften «Politisk Laerdom» i Agderposten torsdag 27.10, mener Lars Vidar Moen at mener at politikere ikke skal ha utspill på sosiale medier, og at dette er uhørt. Det som virkelig er uhørt, er at han mener det.

Politikk handler om oppmerksomhet og å bli sett og hørt. Det er et velkjent knep innen politikken og blant redaktører og journalister at om du spissformulere deg eller er kontroversiell i dine uttalelser, er media veldig interessert. Faren med dette er jo at media blir brukt som et mikrofonstativ.

Den største eksponenten av dette fenomenet er og har vaert Frp for å få medieoppmerksomhet. Journalister og redaktører er fult klar over dette og siler ut det verste og mest åpenlyse som ønske å få spalteplass og sendetid.

Så at Gjermund Orrego Bjørndahl vet å bruke dette, ser jeg ikke bort fra, men når det er sagt er dette helt legitimt og brukes mer eller mindre i alle partier.

At Bjørndahl er uenig i Frp og Sylvi Listhaugs politikk burde ingen vaere i tvil om. Han er så uenig at han velger å bruke sterke uttrykk som ikke faller i god jord fra politiske motstandere, men som er helt innenfor § 100 i Grunnloven.

Lars Vidar Moen bruker samme taktikk når han spør om i hvilket modus Bjørndahl var da han skrev diktet. Her bruker han veldig dårlig hersketeknikk.

Hvis man også tolker det han skriver om Bjørndahl versus Sylvi Listhaug (litt farlig å tolke – som min gamle norsklaerer sa: Hør hva de sier, ikke tolk det). Men det han egentlig sier er at Bjørndahl er dum som et brød i forhold til Listhaug. Man må la vaere å kaste stein når man sitter i glasshus.

Så lurer jeg på om Moen har stoppet opp i utviklingen av mediemangfoldet. Det er nå en gang slik at sosiale medier og andre medieplattformer er kommet for å bli. Alle de tradisjonelle mediene bruker Facebook og Twitter daglig, og politikere finner også denne arenaen veldig tilgjengelig og nyttig for seg selv og partiene de representer.

Jeg synes det er kjempebra at politikere tør å bruke et språk som folk både forstår og noen blir støtt av. Politikken blir gørr kjedelig og ganske uinteressant om alle skulle oppføre seg pinlig korrekt til enhver tid.