Kunsten å bygge et menneske
I vår iver etter å skape faglig sterke elever må vi ikke glemme at skolens overordnede samfunnsoppdrag er å bygge trygge og robuste individer som skal vaere i stand til å ta ansvar for egen fremtid.
Stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse» skal danne utgangspunktet for fremtidens laereplanverk for grunnskole og videregående opplaering. Skolelederforbundet støtter meldingens vektlegging av dybdelaering, sammenheng fra barnehage til høyere utdanning, samt kobling av fagplaner med formålsparagraf og generell del av laereplanen.
Skolelederforbundet er helt enig i at god fagkompetanse er avgjørende og at de grunnleggende ferdighetene må på plass. Vi ser også svaert positivt på at meldingen fremhever de tre tverrfaglige temaene; demokrati og medborgerskap, baerekraftig utvikling og folkehelse og kanskje aller viktigst: begrepet livsmestring.
Det er viktig å huske at skolens oppdrag er bredt. Skolen skal sammen med foresatte utvikle barna til «gagns menneske», hvilket innebaerer kompetente og robuste individer støpt i skjaeringspunktet mellom utdannelse og dannelse.
Elevene må utstyres med et godt etisk kompass, og de skal settes i stand til å kunne mestre sine liv og delta i et stadig mer globalisert, uforutsigbart og mangfoldig samfunns- og arbeidsliv. Dannelsesaspektet er også viktig her og nå for at elevene skal fungere godt og kunne bidra til et inkluderende skole- og oppvekstmiljø uten mobbing og trakassering.
Tiden vi lever i preges av at barn og unge utsettes for massivt press fra flere hold. Artikler i media om den nye seksualiserte ungdomskulturen kan vaere ett av mange bevis på at barn og unge trenger mer kunnskap, mot og gode holdninger for å vaere rustet til å møte blant annet utseendepress, sexpress og rusmisbruk.
Opplaering i personlig økonomi, det å kunne stå imot merkevarepresset og generelt utvikle seg som et selvstendig, kritisk tenkende menneske, er også viktig innenfor temaet livsmestring.
Skolen og elevene fortjener en arena for å lufte slike bekymringer under veiledning av en eller f lere empatiske voksenpersoner.
Skolelederforbundet mener derfor at det å gjeninnføre klassens time kan vaere et klokt grep for å sikre at det avsettes tid til ref leksjon, livsmestring og holdningsskapende arbeid.
Alternativt kan vi innføre faget «Livet», slik skoleproffene fra «Forandringsfabrikken» foreslår.
Stortingsmeldingen peker på den viktige rollen som skoleleder og skoleeier vil ha i å sikre forståelse for og gjennomføring av endringer som følge av nytt laereplanverk. Meldingen erkjenner at skoleledelsens ansvar er omfattende, og at mange hensyn skal ivaretas.
For å lykkes må skoleledelsen ha kapasitet og kompetanse til endrings- og utviklingsprosesser. Dessverre ser vi at de kommende endringene i skolen forventes gjennomført uten nevneverdig økning av økonomiske og administrative bevilgninger.
Det er urealistisk å tro at dette arbeidet ikke kommer til å koste. Det gir også helt feil signaler til en sektor som allerede i dag strever for å innfri stadig f lere og mer omfattende krav innenfor stadig strammere rammer.
Vi skoleledere befinner oss i et krysspress, der mange interessenter har en formening om skolens prioriteringer og muligheter til resultatoppnåelse. Disse kravene og forventningene utfordrer både skolens kapasitet og kompetanse.
Spesielt vil vi peke på behovet for å øke skolens kapasitet når det gjelder arbeidet omkring den enkelte elev, og behovet for administrativ avlastning for å gi skoleledelsen tid til god oppfølging av laeringsarbeidet.
Det finnes dessverre ikke mange saksbehandlere eller rådgivere på administrativt nivå som i tilstrekkelig grad er tilgjengelige for ledere i norske grunnskoler.
På mange skoler finner man heller ikke tilstrekkelig tilgang på fagpersoner med relevant helse- og sosialfaglig kompetanse, som kan sikre god oppfølging av elever som strever med ulike helserelaterte vansker.
For å møte dette behovet ser vi et stort behov for tilgang på støtte fra andre yrkesgrupper, kanskje spesielt de med helseeller sosialfaglig kompetanse, for å avlaste både laerere og ledere, for å gi elevene det trygge skolemiljøet de har krav på.
I dette bildet er regjeringens satsing på flere helsesøstre naturligvis av stor verdi. Et tett og godt samarbeid mellom skole- og helsesektoren bidrar til at mange barn og unge får den hjelp og oppfølging de har behov for.
Vår bekymring er likevel at rektor ikke har myndighet til å bestemme hvilke elever og klasser helsesøster skal prioritere. I verste fall må helsesøster på skolen vaksinere elevene på 7. trinn, selv om hun kanskje heller burde ha rettet innsatsen mot et av de andre trinnene hvor det var en akutt elevsak som «brant».
Å bygge et menneske er en komplisert kunst som krever helhetlig faglig tilnaerming. Hvis regjeringen mener alvor med å sette livsmestring på agendaen i fremtidens skole, gjør den klokt i å lytte til skolefolkets ønsker og behov.
Politikerne må vaere bevisste på at det å bygge fremtiden koster. Samtidig finnes det som vi alle vet, ikke noe viktigere å bruke penger på.