Vil GPS-merke demente
Reglene åpner for at flere eldre demente merkes med GPS på institusjoner, men få bruker det i dag. Det vil Aust-Agder Unge Høyre gjøre noe med.
– I helgen forsøker de å få fylkesårsmøtet i Høyre til å gå med på en resolusjon om opplaering i, og utvidet bruk av GPS-merking av demente.
– Det er et problem i dag at selv om det nå er lovlig å gi de demente muligheten til å bli funnet ved hjelp av GPS, så er det ikke brukt i saerlig grad. Flere dødsfall bare her i fylket det siste året kunne vaert unngått om de hadde hatt et armbånd eller en annen enhet med sporing, sier leder i Aust-Agder Unge Høyre, Erik Johan T. Lindøe.
En studie av 200 personer med demens i Norge, viser at så godt som alle oppnår større sikkerhet og økt fysisk aktivitet med bruk av GPS.
Sjekket forholdene
Bakgrunnen for forslaget er at de siste seks årene har to demente pasienter vandret ut fra Tromøy bokollektiv i Arendal, og først blitt funnet døde etter omfattende leteaksjoner. Senest i desember da en 80-åring ble funnet etter en uke, ikke langt fra stedet hun forsvant.
– Det er ikke lenge siden det kom nye regler, som gjorde det enklere å spore eldre demente. Men det er fortsatt et stykke igjen til man har det inne i rutinene å vurdere om en pasient tjener på å bli utstyrt med gpssporing, sier fylkeslege AnneSofie Syvertsen.
Enklere regelverk
Hun fremhever at regelverket er blitt betydelig enklere enn før, men at det nok trengs mer bevissthet rundt muligheter og farer før det blir mer utbredt.
– GPS vil åpne muligheter innen omsorgen man ikke hadde før, for eksempel at demente som er spreke i større grad enn før kan vaere mer utenfor institusjonen, så lenge de er våkne nok til ikke å sette seg selv i livsfarlige situasjoner, sier Syvertsen.
I studien, som ble gjennomført av SINTEF fra 2011 til 2015 i flere norske kommuner, bekreftes det at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet, nyte sin frihet og fortsette sine utendørs aktiviteter til tross for utviklingen av sykdommen.
Så godt som alle informanter – enten det er pårørende, brukere, hjelpeapparat eller personale på dag/sykehjem, oppgir at GPS virker betryggende for dem.
De sistnevnte opplevde faerre konflikter og brukte mindre ressurser på å avlede og holde ro på avdelingen.
I tillegg kan teknologien resultere i økonomiske innsparinger, dersom brukerne kan bo lengre hjemme eller kan vaere på åpne og ikke skjermede sykehjemsavdelinger. Svaert få følte seg overvåket i studien.
Retningslinjer
– Etter å ha snakket med helsearbeidere opplever vi at problemet er at selv om det er lovlig å merke, har ikke de ansatte nok kunnskap til å bruke det. De er ikke trygge på denne nye velferdsteknologien. Alle snakker om mulighetene teknologien gir, men da må den tas i bruk, sier Lindøe. Resolusjonsforslaget vil blant annet at det lages retningslinjer og opplaering for helsepersonell i bruk av GPS på pasienter.
– I noen saker må man sette menneskeliv foran ideologi, sier Lindøe.
Det mente også Stortinget da de i 2013 med overveldende flertall gjorde det enklere å «GPSmerke» demente.
Tøff vurdering
– Det er ikke et problem om pasienten selv samtykker. Problemet er de som nekter. Er de kompetente til å si ja eller nei? Det må kommunen ta stilling til, om gps-senderen er et mildere inngrep enn alternativene, sier fylkeslege Syvertsen.