LA LYSET MØBLERE
Belysning handler om mer enn pene lamper. Med den riktige belysningen får hjemmet god stemning og atmosfaere.
Iet boligområde i Asker lyser vindu på vindu opp i kveldsmørket. I ett av husene er belysningen mer gjennomtenkt enn hos de fleste.
– Jeg begynte å tenke lys med en gang vi begynte å tenke på hus, sier Geirr Sletbak. For to år siden flyttet han og familien inn i et nytt funkishus tegnet av NORD arkitektur. Her er det LED i alle rom, og innfelte armaturer i taket framfor tradisjonelle lamper.
– Vi har valgt et stramt uttrykk som passer huset. For meg er ikke lampene det viktigste, men å få en best mulig opplevelse av lyset, sier Sletbak, som til daglig jobber med belysning i offentlige bygg og andre større prosjekter gjennom firmaet ERCO Lighting.
På stue og kjøkken har Sletbak en type LED-armatur i taket som gir indirekte belysning ved at lyset kastes mot veggen, for så å reflekteres inn i rommet. «Wall washing» kalles teknikken.
– Jeg opplever rom med indirekte belysning som behagelige å vaere i. Mange har spotter i taket som kaster lyset ned, men det kan gi uheldige skyggevirkninger, forklarer han.
Direkte belysning har han kun der det er behov for godt arbeidslys, som over kjøkkenbenken og spisebordet.
Lek med lyset
Feil belysning kan vaere en effektiv stemningsdreper.
– Kvaliteten på lyset og hvordan vi designer med lys, har innvirkning på alt vi ser. Det sier litt om hvor viktig riktig belysning er, sier Business Development Manager i ÅF Lighting, Tomas Sjögren, som har jobbet med lys i over tjue år. Han starter med å reklamere for dagslyset.
– Tenk på å få inn mest mulig dagslys. Det er viktig på mange måter, blant annet for å regulere døgnrytmen, sier han.
Når mørket faller på, kan du prøve deg fram med den kunstige belysningen.
– Begynn med å plassere lys der du trenger det, slik som leselamper og belysning over arbeidsbenker og bord. Prøv deg fram og flytt litt rundt på lyset, så ser du effekten det har, sier han.
En klassisk feil er ifølge Sjögren å henge opp en lampe bare fordi det tilfeldigvis er en stikkontakt i taket.
– Kanskje trenger du ikke taklampe i det hele tatt, den indirekte belysningen fra andre lyskilder kan vaere nok. Tenk flere lamper framfor få, det gir mulighet for variasjon, sier han, og legger til at mange belyser for bredt.
– Du trenger ikke lys overalt til enhver tid. Har du spotter over hele taket får du belysning som i en gymsal, flat og uten kontraster, fortsetter han.
I stedet kan du bruke lyset til å «møblere» – framheve det du vil.
– Bruk for eksempel en skinne med spotter til å fremheve en peis eller et bilde, tipser han.
Unngå blending
Du må gjerne velge lamper ut fra hva du synes er pent. Men Sjögren minner om at det ikke bør vaere eneste kjøpskriterium.
– Tenk også på lyssettingen, det er ikke sikkert den armaturen du liker gir ønsket effekt. Prøv å tenne lampene i butikken, og sjekk at de ikke blender, sier han.
Hvor sterkt lys man foretrekker, er individuelt.
– Selv er jeg nødt til å ha dimmere på alle armaturer. Da kan jeg dempe lyset etter behov, sier han.
Teknologien har fått innpass også i hjembelysningen. Hos Geirr Sletbak er lysbryteren kun en reserveløsning hvis nettet er nede. Lyset styres ved hjelp av en app.
– Med den kan jeg justere lysstyrken på hvert eneste armatur, sier han.
Nyordet «ulys»
LED i alle armaturer betyr lavt strømforbruk og paerer med lang levetid, men Sjögren tipser om at ikke all LED-belysning er like bra.
– Det er større forskjell mellom ulike LED-paerer enn mellom halogenpaerene. LED er en liten og intens lyskilde som kan bli blendende, sier han.
Hos Sletbak er armaturene av en type der lyskilden LED ligger høyt oppe i taket, noe som gir lite blending og god synskomfort.
Velger du LED, bør du dessuten kjenne begrepet kelvin.
– Kelvin forteller hvor «varmt» eller «kaldt» lyset oppleves fra lyskilden. En varm lyskilde som tilsvarer en glødepaere, ligger på fra 2700 K til 3000 K. En lyskilde med 4000 K eller mer vil oppleves som et kaldt lys, sier Sjögren.
Han ønsker å innføre et nytt ord for belysning som er mer til plage enn nytte, nemlig «ulys».
– Vi har jo allerede ordet ulyd. Jeg kontaktet Språkrådet, men fikk som svar at ordet må tas i bruk for å havne i ordbøkene. Så det kan jo vaere en oppfordring, sier han.