Elevene er mer til stede på skolen
Fravaeret synker blant elever på videregående skole. Samtidig sender rektorene ut mange flere advarsler til elever som står i fare for å ikke få karakterer. Hver dag møter fastlegene skoleelever som ikke trenger behandling – bare dokumentasjon på at de b
Utdanningssjef i fylkeskommunen, Bent Skutlaberg, får ikke nøyaktige tall fra alle skolene før til våren. Men han anslår at 20– 30 prosent flere elever er til stede i klasserommene i Aust-Agder nå enn før den nye fravaersordningen trådte i kraft i fjor høst. Den fastslår at hvis elevene skal få karakter, må de ikke ha mer enn 10 prosent udokumentert fravaer.
Nylig fortalte Klassekampen at Sør-Trøndelag har hatt en reduksjon i fravaeret på 41 prosent i antall dager og 44 prosent i antall timer.
På Aust-Agders største videregående skole, Sam Eyde, går det nå over 1.400 elever. Der har timefravaeret gått ned med 21 prosent og antall fravaersdager er redusert med 11 prosent.
Glad for flere til stede
Rektor Nils Inge Øyna skulle gjerne visst hvorfor forskjellene er så store – både mellom fylkene, mellom de enkelte skolene og mellom yrkesfaglig og studiespesialiserende utdanningsprogram. På Sam Eyde har fravaeret på studieforberedende blitt mye kraftigere redusert enn på yrkesfag. Det kan variere med så mye som 20 prosent, forteller han.
– Vi har ikke fått analysert tallene ennå. Men det er rimelig å anta at det at fravaeret synker, henger sammen med den nye fravaersordningen, sier Øyna.
Han gleder seg over at flere er til stede i undervisningen, og tror det er viktig for elevenes laering.
Flere faller ut
– Men parallelt med at flere elever er til stede, har tallet på elever som har mer enn 10 prosent fravaer økt voldsomt, sier han.
Det bekymrer ham. Mens kontaktlaererne tidligere vurderte hver enkelt elev og satte karakter ut fra det de presterte, går det nå automatiske varselbrev til alle elever som naermer seg 10 prosentgrensa i hvert enkelt fag.
– På gamlemåten prøvde vi å lappe ting sammen. Nå er grensa absolutt, sier rektor.
På Sam Eyde er tallet doblet, forteller han. Det er gått ut 200 varselbrev så langt i år, mens det tilsvarende tallet i fjor ville vaert 100.
Øyna påpeker at det ikke er et stort tall i forhold til alle de mange tusen timene som blir undervist her. Men det er likevel leit for de elevene som skulker mye eller dropper helt ut.
Ikke så interessert
Elevrådsleder Tage Jared Reiersøl har inntrykk av at mange av dem som har høyt fravaer, ikke egentlig er så interessert i skolen. De er her kanskje fordi de ikke finner noe alternativ, og fordi kameratene deres går her.
Viktig grense
– Jeg synes 10 prosentgrensa er viktig. Den får flere til å vaere til stede. Det er klart den er en ulempe for dem som kommer over grensa, men jeg håper den kan vaere en vekker så de tar seg sammen – eller får den hjelpen de trenger for å kunne komme på skolen, sier han.
Rektor er enig i det.
– Dette ligner mer på livet etter skolen. Bedrifter som ansetter og tar inn laerlinger, er veldig opptatt av å få folk som ikke har høyt fravaer. Så jeg tror dette er en bra trening mot arbeidslivet, sier han.
Egenmelding eller helsesøster
Elevrådsleder Tage Jared Reiersøl er enig med legen som lurer på om ikke egenmeldinger også burde vaert akseptert. (Se sidesak.)
– Elevorganisasjonen har diskutert det, og de fleste synes at elevene eller i det minste helsesøster burde kunne skrive under på sykefravaer. Jeg synes det er unødvendig å bruke legenes tid på det, sier elevrådslederen.