Charles (94) får ikke bo med kona
Charles Hovd Nilsen (94) får tilbud om heldøgns omsorg, men ikke sammen med kona Gunvor (95).
Tirsdag ettermiddag var Charles og Gunvors døtre, Gunn Nilsen Nome og Signe Hovd Nilsen innkalt til møte med rådmann Harald Danielsen, for å få servert et tilbud. Familien håpet møtet skulle resultere i en tilfredsstillende løsning.
– Han kan få et tilbud om å bo på Elim bokollektiv, med daglig kjøring til Nyskogen bo- og omsorgssenter, sa rådmannen etter et drøyt times møte med de pårørende.
Gunvor og Charles Hovd Nilsen har vaert gift i 67 år, og kjemper for å få bo på sykehjem sammen. Gunvor har sykehjemsplass på Nyskogen bo- og omsorgssenter, mens Charles har fått avslag.
– Uforståelig
Familien er svaert skuffet over tilbudet fra Arendal kommune.
– Jeg er fryktelig skuffet. Han får institusjonsplass, men ikke hos mamma. Det er veldig uverdig og uforståelig. Alt de ønsker, er å vaere sammen, sier datter Gunn Nilsen Nome.
Leder for komité for helse og omsorg i Arendal kommune, Atle Svendal (Ap), påpeker overfor Agderposten at det er kort avstand til både hjemmet hans på Hisøy og kona på Nyskogen bo- og omsorgssenter.
– Poenget har jo hele tiden vaert at de skal få vaere sammen den tiden de har igjen. For pappas del er det uansett slitsomt å reise frem og tilbake til mamma, men han gjør det så mye han kan likevel. Å vaere i bokollektiv vil jo gi ham en trygghet, men ikke den tryggheten som ektefeller gir hverandre. Skjønner de ikke at ektepar kan bli avhengige av hverandre? spør Gunn Nilsen Nome retorisk.
– Faglig vurdering
Svendal mener det er viktig at personer ikke kommer for tidlig på sykehjem.
– Nå er vedkommende riktignok 94 år, men han kan bli 110 år. Elim bokollektiv tilbyr heldøgns omsorg med trygghet, tilsyn og trivsel, sier Svendal.
– Hvorfor får han ikke bo sammen med kona?
– Fagfolk har vurdert det slik at det ikke er formålstjenlig å gi han sykehjemsplass. Vi vil tilrettelegge for ektepar så langt det er mulig, og ved en del tilfeller bor ektepar på samme rom. Men det er vurdert slik at Charles ikke har sykehjemsbehov, svarer komitélederen.
Ekteparets døtre forstår dilemmaet med å ha nok sykehjemsplasser til dem som trenger det, men påpeker at det neppe er mange ektepar på 95 år som gjerne vil bo sammen på sykehjem. Dessuten blir moren stadig svakere, og de tviler på at hun klarer seg over vinteren.
– Selv om de er blitt såpass gamle, kan man ikke forvente at de skal bli like syke samtidig, sier datteren Signe Hovd Nilsen, før hun og søsteren gir seg i vei til faren for å fortelle om bokollektivtilbudet hankanfå.
Et tilbud de sier de er blitt forespeilet som en mulighet fra tjenestekontoret for lenge siden.
Utrygg
– Det blir jo nesten det samme. Jeg vil jo bare vaere sammen med min kone. Det har alltid vaert oss, og jeg har vaert glad i henne fra første dag. Jeg kan ikke forstå at vi ikke kan bo sammen på sykehjemmet. Jeg har også behov for sykehjemsplass, selv om jeg nå er litt friskere enn henne, sier Charles Hovd Nilsen.
Han forteller om avhengigheten av rullatoren, at han frykter for fall om natten når han må på toalettet, for da kommer han seg ikke opp på egen hånd. Trygghetsalarmen vil han nødig bruke, for han har ikke lyst til å vaere til bry. Han ville helst ikke stå frem i mediene heller med saken sin.
– Jeg har gjort det i håp om at det vil gagne andre i samme situasjon, sier den snart 95 år gamle Charles, og legger til at han er veldig glad for all hjelpen han får av barna sine.
Døtrene påpeker at deres generasjon aldri ville ha funnet seg i det som faren og moren nå må finne seg i– å bli atskilt mot sin vilje.