Trollet som sprakk i lyset
Saken om ekteparet Charles og Gunvor Hovd Nilsen har ikke tålt offentlighetens lys. Men nå har det allerede gått politikk i saken, og vi er tilbake til start. Det er bare å vente på neste snøskred.
Iforrige uke ble Arendal kommune rammet av et snøskred. Skavlen hadde bygget seg opp over lang tid, og raset måtte komme. Det ventet bare på en utløsning.
I begynnelsen av uka så det ut til at det var Charles Hovd Nilsen og hans pleietrengende kone som kom til å ligge under raset. Før raset nådde bunnen var det kommunen selv som lå der.
Hadde de hatt gode skredvarslere kunne skredet vaert unngått. Hvorfor hadde de ikke det?
Det er tid for refleksjon. Hva var det egentlig som skjedde? Hva har kommunen laert av dette?
Vår interesse for saken knytter seg til en annen sak om sykehjemsplass med avslag fra den samme kommunen. I vårt tilfelle fungerte Fylkesmannen som skredvarsler, og saken ble omgjort før skavlen ble for stor.
Også i vårt tilfelle var det en viktig prinsippsak om rett til sykehjemsplass. Fylkesmannen brukte bare få dager på å avgjøre en sak, som kommunen hadde brukt flere måneder på.
Mønsteret ser ut til å vaere det samme fra kommunens side: Hvilket regelverk kan vi bruke for å begrunne at den pleietrengende ikke har rett til sykehjemsplass?
Spørsmålet burde heller ha vaert: Hvordan kan vi sikre at den pleietrengende får en god alderdom i vår kommune?
Vi ble avvist når vi henviste til lover og rundskriv som Fylkesmannen selv senere henviste til. Vi fikk høre at kommunens jurister hadde gått på kurs og var oppdatert på dette. Hvorfor kan ikke Fylkesmannens og kommunens jurister gå på samme kurs?
Samkjøring og felles forståelse av regelverk og utøvelse av skjønn vil kunne gi betydelige ressursbesparelser for kommunen og mindre frustrasjon og ventetid for brukerne.
Tilbake til saken om ekteparet Hovd Nilsen. Leder i bystyrets komité for helse, omsorg og levekår var tidlig ute i Agderposten og spurte hvordan det skulle gå hvis alle saker skulle saksbehandles i media og ikke internt?
Svaret vet vi nå; urimelige avgjørelser i strid med sunn fornuft avdekkes og omgjøres lynraskt.
Etter at saken var avslått på høyeste nivå i kommunens administrasjon av rådmannen, tok det kun timer fra den ble omtalt i Dagsrevyen til den ble omgjort av ordføreren (og formannskapet samme dag).
Det er direkte pinlig når fylkeslegen på Dagsrevyen forsøker å leke statsminister ved å henvise til at dette dreide seg om Norges bunnlinje. Det er de eldre og pleietrengende som har skapt Norges bunnlinje.
Heldigvis ble de tatt ned av en svaert tydelig helse- og omsorgsminister, som konstaterer at sunn fornuft ikke kan lovreguleres. Ikke et ord om bunnlinje. Derimot fører saken trolig til en ny samboergaranti for eldre pleietrengende i hele Norge.
Det er viktig å varsle om åpenbare urimeligheter. Denne saken har ikke tålt offentlighetens lys. Trollet sprakk i lyset.
Kommunens kommentarer til saken etter at de har omgjort den, tyder dessverre på at den har begrenset laeringseffekt for ettertiden.
I følge ordføreren har Arendal kommune ikke gjort noe feil. Agderpostens lederartikkel 18.02 kaller det «byråkrati på sitt verste». Det har allerede gått politikk i saken. Vi er tilbake til start. Det er bare å vente på neste snøskred.
Det er et faresignal når det offentlige glemmer hvem de er til for, og hvem som faktisk finansierer dem.
Denne type saker gjør at avstanden mellom vanlige mennesker og det offentlige øker. Det er ingen tjent med.